Jødisk Museum i Oslo i Calmeyers gate.
Arkivfoto: Audun Braastad / NTB
Gir 77,3 millioner kroner til sentrumssynagoge: – En drøm
– Nå kan våre visjoner fyllestgjøres.
– Dette ble starten på en helt fantastisk dag her på museet,
innleder Jødisk Museum i Oslo et innlegg på Facebook.
Museet inviterte tirsdag morgen til frokostmøte for «å selge
inn vår visjon om at Jødisk Museum i Oslo bør få støtte til å kjøpe hele den
tidligere synagogen i Calmeyers gate».
– Med en nylaget film ville vi vise nødvendigheten av å ta
vare på bygningen som et viktig kulturminne, vi ønsket å vise frem planene for
å ta i bruk hele huset, og vi ville fortelle om mulighetene dette ville gi for
kulturhusfunksjonen – økt formidling og økt sikkerhet, heter det videre i
innlegget.
– Enda lettere
Under frokostmøtet dukket kultur- og likestillingsminister
Lubna Jaffery (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) opp.
Med seg hadde de beskjed om at museet tildeles 77,3
millioner kroner for å kjøpe og istandsette den tidligere synagogen.
– Det ble enda lettere å presentere både film og planer i
vissheten om at våre visjoner nå kan fyllestgjøres. En drøm vi har hatt i over
20 år, fastslår museet.
I bruk i drøyt 20 år
Grunnsteinen for den gamle synagogen i Calmeyers gate 15,
som ble bygget av Den Israelitiske Menighed (DIM), ble lagt i 1920. Da
menigheten ble vedtatt slått sammen med Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i 1939,
ble begge synagogene, i henholdsvis Calmeyers gate 15 og Bergstien 13,
holdt åpne av sistnevnte inntil 1942.
Høsten 1942 ble de to Oslo-synagogene stengt av
Quisling-regimet i forbindelse med arrestasjonen og deportasjonen av jødene, og
19 personer fra 8 familier i Calmeyers gate 15 ble deportert, ifølge Jødisk
Museum i Oslo, som har holdt til i deler av bygningen siden 2005.
Øker sikkerheten
Den selvstendige stiftelsen Jødisk Museum i Oslo samler,
bevarer, forsker på og formidler kunnskap om jødisk liv og historie i Norge og
skriver selv at de er «tildelt et viktig samfunnsoppdrag overfor skolene og i
det pågående arbeidet mot antisemittiske holdninger i samfunnet».
– Nå har vi muligheten til å tilbakeføre denne bygningen til
det den en gang var. Slik at man kan se at det har vært et religiøst bygg, og
at vi får et kvinnegalleri. Vi får mange nye sitteplasser oppe, klasserom og
nye utstillingslokaler, sier direktør ved Jødisk Museum i Oslo, Torill
Torp-Holte, til NRK, som påpeker at museet også kan øke sikkerheten:
– Hvordan den vil bli utformet, er ikke klart i detalj. Men
en sikring som ligner mer på den du har ved andre jødiske museer rundt i
verden, det er helt sikkert.
