Høyre-politikere i Oslo saksøkte egen kommune over eiendomsskatten

En rekke av landets rikeste mennesker har gått til sak mot Oslo kommune for å klage på eiendomsskatten.

Blant saksøkerne er milliardærene Stein Erik Hagen og Øystein Stray Spetalen. På listen har VG også funnet flere politikere fra Oslo Høyre, som nå saksøker sin egen kommune. Blant dem er bystyrerepresentantene Hermann Kopp og Per Trygve Hoff. Totalt deltar vel 3.000 osloborgere i søksmålet.

Dette kommer fram etter at VG har bedt om innsyn i hvem som har saksøkt kommunen for å få tilbake eiendomsskatt. Listen som er frigitt viser at en rekke sentrale næringslivsledere og flere lokalpolitikere deltar i gruppesøksmålet som Huseiernes Landsforbund i sin tid tok initiativet til.

Men også to av Høyres finanspolitikere i bystyret, Morten Steenstrup og Elin Horn Galtung, er innblandet i søksmålet. Steenstrup og Horn Galtungs respektive ektefeller står nemlig oppført på lista over saksøkerne.

Steenstrup avviste at han var saksøker, men unnlot å nevne konas rolle

Ingen av de to finanspolitikerne har før nylig blitt erklært inhabile i spørsmål som vedrører eiendomsskatten deres to ektefeller er involvert i. Morten Steenstrup bekrefter overfor VG at hans kone er en av deltakerne i gruppesøksmålet mot Oslo kommune.

• LES OGSÅ: Oslo kommune anker eiendomsskattesak til Høyesterett

— Det gjelder vår tidligere bolig som min kone eier, sier Morten Steenstrup til VG.

Den profilerte forretningsadvokaten og Høyre-politkeren mener det er helt greit at folkevalgte i Oslo saksøker kommunen.

— Ja, det mener jeg helt klart. Hvis du ønsker å prøve lovligheten av et bystyrevedtak, da er du borger og har dine rettigheter til det, sier Steenstrup til avisen.

Da det 1. november ble kjent at Oslo kommune kan ha fått inn 250 millioner kroner i ulovlig eiendomsskatt i 2016. Og at opp mot 50.000 huseiere i Oslo har dermed blitt pålagt skatt de ikke skulle betalt, uttalte Morten Steenstrup seg til VårtOslo.

— Byrådet må selvfølgelig tilbakebetale til alle, sa Morten Steenstrup.

VårtOslo stilte også følgende spørsmål til Høyre-politikeren 1. november:

— Er du med på gruppesøksmålet mot Oslo kommune?

— Nei, jeg er ikke en av saksøkerne, svarte Morten Steenstrup.

Men VårtOslo ble aldri gjort kjent med at Steenstrups ektefelle var en av saksøkerne.

Steenstrup sendte skriftlig spørsmål til finansbyråd

— Lagmannsretten fremhevet i dommen at det «dreier seg om et planlagt fristbrudd» og at fristoverskridelsens lengde på fire måneder tilsier at «fristbruddet må anses som alvorlig«. Lagmannsretten mener «kommunen kan bebreides for å ha skrevet ut eiendomsskatten for 2016 for sent, i strid med ordlyden i eiendomsskatteloven«, skrev Morten Steenstrup (H) i en epost til VårtOslo.

Morten Steenstrup kan ha vært inhabil på dette tidspunktet fordi hans kone var en av saksøkerne som delvis hadde vunnet frem over Oslo kommune i Borgarting lagmannsrett.

Men Steenstrup sendte likevel som Høyres bystyrerepresentant 1. november i år skriftlig spørsmål til Oslos finansbyråd Robert Steen (Ap):

— Som bystyremedlem og medlem av finanskomiteen i Oslo har jeg i dag levert inn følgende skriftlige spørsmål til Arbeiderpartiets finansbyråd Robert Steen: «Vil kommunen nå betale tilbake skatt til alle som ble ilagt eiendomsskatt i 2016 , uavhengig av om de har klaget på eiendomsskatten?»

— Dommen omfatter kun de som er med i gruppesøksmålet, men eiendomsskatten er ulovlig innkrevd overfor alle boligeierne i Oslo som ble ilagt den i 2016. Alle boligeierne som har betalt eiendomsskatten har derfor krav på å få den tilbake, og derfor må det rødgrønne byrådet avklare om de vil tilbakebetale den til alle om dommen blir rettskraftig, sa Morten Steenstrup til VårtOslo 1. november i år.

Etter å ha tapt på alle sentrale punkter i tingretten i fjor, fikk saksøkerne delvis medhold da saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i oktober i år. Lagmannsretten mente at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli.

Kan bli dyrt for kommunen

Det gjør at saksøkerne kan få tilbake eiendomsskatten for 2016, men ikke for de øvrige årene. Saken er anket til Høyesterett, så det endelige utfallet er ikke kjent.

Skulle søksmålet vinne fram kan det bli en dyr affære for kommunen. Får saksøkerne medhold kan kommunen bli tvunget til å betale tilbake 260 millioner i innbetalt eiendomsskatt.

—  Vi registrerer at lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivingen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til. Vi vil nå gå nøye gjennom dommen før vi kan vurdere hva vi skal gjøre videre i saken, sa finansbyråd Robert Steen (Ap) til NTB etter at dommen hadde falt i slutten av oktober.