Hydroponi er kunsten å dyrke planter i vann. Ordet stammer fra gresk "hydro = vann", og "ponos = arbeid".
Konseptet ble reaktualisert på Berkley-universitetet i California i 1930, av professor W. E. Gericke. Men dyrkningsmetoden har vært anvendt av folkestammer som levde på bredden av høyfjellssjøen Titicaca i Peru eller Inle i Myanmar, som dyrket sine vekster på vannoverflaten
Plantene kan utvikle seg i vann, men ikke under alle slags forhold. Vannet må være levende. Uansett hvilket miljø plantene gror i: jord, luft eller vann, tar de opp næring i form av ioner som løses opp i nærvær av oksygen. I vann må næringen og oksygenet som forbrukes fornyes. Det er dette som kalles hydroponi: en jordløs dyrkemetode som stimulerer planteveksten samtidig som man kontrollerer mengdene av vann, mineralske salter og viktigst av alt, oppløst oksygen.
Grunnkonseptet er ganske enkelt: når planterøttene henger ned i vann som er i bevegelse, suger de raskt opp oksygenet og mineralsaltene. Hvis oksygeninnholdet ikke er tilstrekkelig, vil planteveksten bli langsom. Men hvis oppløsningen er mettet med oksygen, vil planteveksten akselereres. Jordbrukerens rolle er å tilpasse tilskuddet av vann, gjødsel og oksygen optimalt til plantens behov.