Det er store forskjeller når det kommer til folkehelse innad i byen.Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB
Foreslår ny strategi: – Slik kan vi ikke ha det
Sosiale forskjeller utgjør Oslos største folkehelseutfordring, fastslår kommunen. Nå har det rødgrønne byrådet foreslått en overordnet og langsiktig folkehelsestrategi.
– Der jeg er født er sannsynligheten langt høyere for å bli
syk og dø tidligere enn hvis man er født på andre siden av byen. Folkehelse er
dypt forbundet med sosial ulikhet. Vi kan ikke akseptere at hva slags helse du
har bestemmes i så stor grad av hvor du bor og hvilken sosial bakgrunn du har.
Byrådet jobber også med en strategi for utjevning av sosiale forskjeller.
Gjennom disse strategiene skal vi jobbe systematisk for at forskjellene skal gå
ned.
Det sier Usman Mushtaq i en pressemelding. Arbeiderpartiets
byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, vokste opp på Stovner.
Omfattende liste
«Forskjeller i helse og livskvalitet mellom ulike sosiale
grupper er Oslos største folkehelseutfordring», heter det i pressemeldingen fra
Oslo kommune der det meldes at folkehelsestrategien for Oslo frem mot 2030 nå er lagt frem av det rødgrønne byrådet.
Listen over foruroligende forskjeller er for øyeblikket
omfattende:
Annonse
• Menn i Oslo med høyere og lengre utdanning lever i snitt
7,4 år lenger enn dem som har lavere utdanning.
• Dobbelt så mange dør for tidlig (før 75 år) av kreft,
hjerte- og karsykdom og kols i enkelte bydeler enn i andre.
• Psykiske plager hos ungdom varierer etter familiens
inntekt og utdanning.
• Under koronapandemien opplevde flest innbyggere lav
livskvalitet i bydelene i Groruddalen og i sentrumsbydelene.
– Slik kan vi ikke ha det. Det er et overordnet politisk mål
å utjevne forskjeller og bygge sterke fellesskap slik at alle får like
muligheter til å leve gode og meningsfulle liv, uttaler byråd for helse, eldre
og innbyggertjenester Marthe Scharning Lund (Ap).
Hovedmålet med strategien er å redusere sosiale forskjeller
i helse og livskvalitet mellom innbyggerne.
– Vi skal i enda større grad ta fordelingshensyn og vi må
samordne innsatsen på tvers av samfunnssektoren. Vi skal jobbe bredt mot alle
deler av befolkningen, samtidig som innsatsen er størst for de som trenger det
mest. I tråd med økende kunnskap om gode relasjoners betydning for helse og
livskvalitet, skal vi legge til rette for at det relasjonelle fokuset styrkes
både i den enkeltes bevissthet og i kommunens folkehelsearbeid, fortsetter Scharning
Lund.
Hele den foreslåtte folkehelsestrategien for Oslo kommune 2023–2030 kan du
lese her.