byplansjef Ellen de Vibe
Byplansjef Ellen de Vibe føler at oslofolk blir mer og mer positivt innstilt til Bilfritt byliv-prosjektet. Foto: Rolf A. Sandnes / Plan- og bygningsetaten

Byplansjefen ikke bekymret for mindre handel på Karl Johan. — Skyldes ikke bilfritt sentrum, mener Ellen de Vibe

— Nedgang i handel på Karl Johans gate skyldes andre faktorer enn prosjektet Bilfritt byliv, mener byplansjef Ellen de Vibe. Hun påpeker at Oslo er i endring, og at folk har andre handlevaner.

Oslo er en by i stadig endring. Byen vokser, og behovene til beboere og besøkende er i stadig endring. Siden innføringen av prosjektet Bilfritt byliv i 2014, har debatten rundt hvilket sentrum byen skal ha vært tildels svært opphetet. Tilhengere og motstandere av prosjektet har stått steilt mot hverandre.

I disse dager strømmer høringsuttalelsene inn til byplansjef Ellen de Vibe og plan- og bygningsetaten. Det dreier seg om områderegulering av sentrums gater og byrom.

På den ene siden står de som frykter et bilfritt sentrum vil føre til butikkdød og folketomme gater. På den andre siden har tilhengerne av færre biler ment at prosjektet Bilfritt byliv vil gi et mer miljøvennlig og levende sentrum.

I forrige uke presenterte eiendomsutviklingsselskapet Promenaden tall som viser en omsettningssvikt for butikkene langs Oslos paradegate Karl Johan. I en høringsuttalelse til planprogrammet «Områderegulering for Bilfritt byliv», uttrykte strøksforeningen Byfolk Oslo Sentrum stor bekymring for utviklingen langs byens hovedgate.

— Det er urovekkende at det er færre fotgjengere i Oslos hovedpulsåre, sa foreningens administrerende direktør, Glenn Eikbråten, til Estate Nyheter.

Tror ikke omsetningsvikt skyldes Bilfritt byliv

Fra kontorene til plan- og bygningsetaten på Grønland følger byplansjef Ellen de Vibe og hennes kolleger utviklingen i Oslo sentrum tett. Den erfarne byplansjefen ser ikke noen grunn til at nedgangen i butikksalget skyldes prosjektet Bilfritt byliv.

Terrorsikring på Karl Johan
Terrorsikring med blomsterpotter er det eneste tiltaket som er innført for å minske trafikken på Karl Johan. Dette har ikke noe med Bilfritt byliv å gjøre. Foto: Christian Boger

— Bilfritt Byliv har ikke gjennomført noen tiltak direkte på Karl Johans gate. Det eneste som er gjort er å terrorsikre gata. Jeg tror nedgangen i handelen skyldes andre faktorer, som netthandel og folks endrede handlemønster, sier Ellen de Vibe.

Hun poengterer at utviklingen er noe etaten likevel følger tett og tar på alvor.

— Vi ønsker at Karl Johan fortsatt skal være den viktige paradegata i sentrum, understreker hun.

Sentrum på flyttefot

Byplansjefen ser utviklingen av sentrum som en naturlig del av en byutvikling som har foregått i all tid. I dag mener hun å se et sentrum som er i ferd med å flytte seg. Dette gjelder ikke minst oslofolks bruk av sentrum.

— I dag ser vi at området rundt Karl Johans gate på mange måter har blitt turistenes domene. Bylivet for den jevne osloborger er i ferd med å flytte seg til områder som Bjørvika og Sørenga. Også i gatene østover fra Stortorget og Torggata mot Grünerløkka, ser vi stadig et voksende byliv for byens egne innbyggere, forteller de Vibe.

For å imøtegå påstandene om at Bilfritt byliv har vært med på å skape mindre liv Oslo sentrum viser de Vibe til situasjonen på Fridtjof Nansens plass ved rådhuset.

— Jeg opplever at fotgjengeraktiviteten har økt kraftig på Fridtjof Nansens plass siden den ble bilfri, sier etatsdirektøren.

Fjordbyen lokker

Særlig framveksten av Fjordbyen de siste årene har vært med på å skape et skifte i hvor oslofolk ferdes og skaper liv.

— I tillegg til Sørenga, drar mange til Tjuvholmen med sine restauranter og bylivstilbud, Operaen er et stort trekkplaster. Vippetangen har fått nytt liv med Vippa, samt at havnepromenaden langs Oslos sjøfront er alle blitt mer kjent og tilgengelige for folk, forteller byplansjefen.

Tjuvholmen
Framveksten av Fjordbyen har ført til at sentrum og bylivet stadig utvider seg i omfang. Foto: Wojtek Gurak / flickr

Hvor stor ære Bilfritt byliv skal ha for disse endringene er dog foreløpig en godt bevart hemmelighet.

— De foreløpige tallene for effekten av tiltakene vi har innført for å gjøre sentrum mer bilfritt er ikke helt klare ennå. Slik det framstår for oss, kan det likevel ikke være noen tvil om at de tiltakene vi har gjennomført har gjort sentrum mer levende, sier byplansjefen.

Skal tilrettelegge for byliv uten biler

Prosjektet Bilfritt Byliv har skapt større debatt om byutviklingen enn hva som har vært tilfellet i byen på mange år.

Som i alle store planprosesser, kan det være vanskelig å skjønne hva det er kommunen vil oppnå. For mange kan det virke både unødvendig og ubehagelig når det settes i gang store og omfattende reguleringer, som enten reduserer eller vanskeliggjør framkommeligheten i deler av byen, poengterer de Vibe.

— Hva er egentlig tanken bak Bilfritt Byliv?

— Planen for prosjektet dekker 350 mål med gater og veier i Oslo sentrum. Vår oppgave har vært å tilrettelegge for å skape et økt byliv innenfor disse grensene uten biler. I tillegg har vi skullet utarbeide løsninger som sikrer kollektivtrafikk, varetransport, myke trafikanter og syklister gode vilkår, utdyper de Vibe.

Ellen de Vibe
Direktør i plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, mener det er andre grunner til frykten for omsetningssvikt på Karl Johan enn innføringen av Bilfritt byliv. Foto: Rolf A. Sandnes / Plan- og bygningsetaten

Områdereguleringen for gater og byrom i sentrum har nå vært på høring i perioden 8. juni til 27. august. Det er kommet inn i underkant av 90 høringsuttalelser. De aller fleste av disse har vært nøytrale, mens noen har vært negative til planene.

Nå er de Vibes folk i ferd med å legge siste hånd på verket før planen sendes til politisk behandling i bystyret.

— Vi er glade for at folk engasjerer seg. Høringer er verdifulle for å få inn ny kunnskap og fakta.

Føler prosjektet blir godt mottatt

Når en planlegger slike store og komplekse prosjekter er det som oftest ikke lett å komme utenom kontroverser. Slik har det også vært med Bilfritt byliv. Det å skulle få gjennomslag for et helt nytt tankemønster, som skal gjøre Oslo sentrum mer eller mindre bilfritt, og samtidig mer livlig, har til tider vært en tung oppgave.

Prioriteringene og løsningene i prosjektet har også vært et enormt puslespill.

— I oppstarten var det ikke til å legge skjul på at det var mange skeptiske røster. Etter hvert som prosjektet har vokst fram, og en har begynt å se resultatene, føler jeg at folk har større og større forståelse for prosjektet. Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger på det arbeidet vi har gjort, og fortsatt legger ned for det vi mener er byens beste, sier byplansjef Ellen de Vibe.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer