KrF-toppen vil gjøre Oslo-politikk mer forståelig for folk flest: - Det er vanskelig å forstå byens styringssystem

- Forslaget legges helt dødt. Finito! Det er ingen vits å bære havre til en død hest, sa Raymond Johansen (Ap) til Aftenposten i 2016.

Vi snakker om et forslag Johansen lanserte, og som bystyreflertallet vedtok: Byrådet i Oslo skulle skifte navn til "byregjering". 

Før bystyret vedtok endringen hadde Kommuneadvokaten gjort en vurdering, og konkludert med at endringen var lovlig.

- Velgere har et uklart bilde

Men slik så ikke staten og Kommunaldepartmentet saken. Der ble det bråstopp for at Oslo skulle kunne kalle det utøvende organet for byregjering. 

Eldre på Grünerløkka utestengt fra seniorsenter. Beskyldes for trakassering av ansatte

På grunn av uenighet departementet valgte bystyret raskt å gå tilbake til begrepet "byråd". Og siden har saken vært helt død, for å bruke Raymond Johansens terminologi fra 2016.

Men nå relanserer Kristelig Folkepartis bystyrerepresentant Øyvind Håbrekke forslaget. 

Han mener det vil gjøre Oslo-politikken mer forståelig for folk flest.

- I Oslo er det mange som synes det er vanskelig å forstå byens styringssystem. Mange velgere har et uklart bilde av hva byrådet er, og hvilken rolle byrådet har ovenfor bystyret, sier KrF-politikeren.

- Blir mer forståelig

Det er verdt å merke seg at Håbrekke har erfaring som både stortingsrepresentant og statssekretær. I tillegg til at han på 1990-tallet var leder av KrFU. Med andre ord har KrF-politikeren erfaring fra samtlige nivåer i norsk politikk.

- Langt flere har et begrep om hva en regjering er, og rollefordelingen mellom regjeringen og Stortinget, mener han.

- Dette er også er en del av grunnopplæringen elevene får i skolen. Ved å endre betegnelsen fra byråd til byregjering, vil lokalpolitikken kunne bli mer forståelig for innbyggerne, sier Håbrekke.

Forslaget fra KrF-politikeren er fremmet og vil bli behandlet av bystyret. På veien dit får forslaget en svært kort vurdering fra byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Mens eldre stenges ute fra seniorsenteret på Grünerløkka, tjener bydelen penger på utleie av lokalene

Men før byrådslederen slipper til (les vurderingen nederst i denne artikkelen), er det verdt å se på hvordan Oslo-politikken er organisert. 

Og ikke minst hvilke likheter det har med parlamentarisme på nasjonalt nivå.

Slik fungerer byparlamentarisme

• Bystyret er Oslos "storting", og har 59 representanter fra ulike partier som møtes omtrent en gang i måneden.
• Byrådet er utgått fra et flertall i bystyret og er Oslos utøvende organg, altså styrer byrådet byen fra dag til dag. Ikke ulikt slik en regjering styrer landet.
• Oslos fremste tillitsvalgte er ordføreren, som leder bystyrets møter. Ikke ulikt en stortingspresident, som er nummer 2 i rang etter Kongen.
• Byrådet fører politikk på grunnlag er en tiltredelseserklæring og fremmer ulike forslag og saker til bystyret.
  
• I likhet med en regjering som er avhengig av stortingsflertallets tillit, kan byrådet kun bli sittende så lenge det har tillit og støtte fra et flertall i bystyret.
  
• Oslos politiske system kalles byparlamentarisme og ble innført i 1986. Bergen innførte byparlamentarisme i 2000, mens Trondheim fikk det i år.

Mener det er sløsing av ressurser

Øyvind Håbrekke får ingen støtte fra den sittende byrådslederen for Høyre/Venstre-byrådet. 

Det betyr høyst trolig at de to partiene heller ikke vil gi sin tilslutning når forslaget behandles av bystyret.

- Jeg har vurdert forslaget og mener det vil være unødvendig bruk av tid og ressurser å ta et initiativ overfor staten for å få på plass en lovendring som gjør at Oslo kan bruke betegnelsene byregjering, skriver byrådsleder Eirik Lae Solberg i et notat til bystyret.

Tidligere sosialbyråd i Oslo, Usman Ahmad Mushtaq, blir statssekretær for helseministeren