Østersdugnad på strendene

Stillehavsøsters er en fremmed art som sprer seg raskt, og med sine skarpe tagger er den vond å tråkke på for badegjester. 10 idrettslag får nå 10.000 kroner av bymiljøetaten for å rydde strendene. Arbeidet vil pågå i perioden 22. mai til 16. juni.

— Eksplosiv vekst

I Oslo finnes stillehavsøstersen på Hvervenbukta og andre badestrender. Stillehavsøstersen er en fremmed art i Norge som har hatt en eksplosiv vekst langs norskekysten. Den gyter om sommeren, og en enkelt stillehavsøsters slipper ut opptil 200 millioner egg i sjøen.

Stillehavsøstersen kan danne så tette bestander i fjæra at det ikke er mulig å gå der, eller leve der. Den er en trussel mot vår hjemlige flatøsters og blåskjell, og for fugler som finner mat i fjæra.

— I Asker, Bærum og i Vestfold har det vært arrangert østersdugnad de siste årene. Det er trolig ikke mulig å fjerne arten helt fra kysten vår, men ryddedugnader har hatt god effekt i å begrense forekomsten, skriver Bymiljøetaten på sine facebooksider.

Østersen som samles inn i dugnaden skal gjenbrukes, og i et prosjekt kommunen deltar i, har de som målsetting å utvikle nye bruksområder for stillehavsøsters. En mulighet er jordforbedringsprodukter.

Noen fakta:

• Stillehavsøstersen trives på grunt vann, der det er varmest. Den lever i fjæra og ned til 2 meters dyp. Når et individ slipper ut egg eller sædceller, gir det signal til andre individer i nærheten om å gjøre det samme. Dette skaper et enormt reproduksjonspotensiale

• Opprinnelige leveområder er det nordlige Stillehavet fra Japan til Beringstredet. I Norge har den spredt seg kraftig på Sørlandet, i Vestfold og i Oslofjorden etter import av yngel for å drive oppdrett i 1979

• Stillehavsøstersen kan danne store populasjoner i et område. Dermed reduseres leveområdene til den lokale flatøstersen og blåskjell, som igjen fører til at det blir mindre mat for sjøfugl som spiser blåskjell.

• Stillehavsøstersen er gjenkjennelig på sin hvite farge og taggete form.