Stusset over «hvite veier» i det siste: – Hadde vi ikke gjort dette, ville det vært mye verre

Om du har beveget deg i sentrumsnære strøk i Oslo den siste tiden, har du muligens lagt merke til at veier og gater har fremstått påtakelig hvite.

– Det hvite belegget er tørket salt. Det blir borte når det blir fuktighet i lufta igjen. Dette oppstår når det er sol og vind, og vannet fordamper raskere enn saltet brukes opp, bekrefter pressevakt Hanne Sofie Fremstad i bymiljøetaten overfor VårtOslo.

«Gult» over hele byen: – Kan være vanskelig å se

– De siste dagene har vi hatt nærmere 40 prosent luftfuktighet, og det er svært tørt. Det er så tørt at støvbinding ikke fungerer lenger, og da er det veldig lite vi kan gjøre, spesielt når det er så kaldt, utdyper hun.

I ferd med å bedre seg

Onsdag ettermiddag var det imidlertid blitt mer fuktig i lufta, og situasjonen var i ferd med å bedre seg, ifølge bymiljøetaten. Fullt så mange saltrenner var det heller ikke å se på gateplan.

Kraftig advarsel: – Unngå disse områdene

– Konsentrasjonene har også falt noe ved målestasjonene som måler verdier i bybakgrunn, altså unna veier og andre forurensningskilder, men langs veiene er konsentrasjonene fortsatt høye, så situasjonen er ikke helt over ennå, opplyste Fremstad da og håpet at det varslede værskiftet ville gjøre susen.

Luftkvalitet i Norge sine sider viste torsdag ettermiddag at luftforurensingen er lav. Den siste tiden har imidlertid store områder vært farget både gule og røde på kartet med moderat til høy luftforurensing, særlig vest i byen.

– Trange gaterom med betydelig trafikk, som Bygdøy allé, er spesielt utsatt i tillegg til områder langs de mest trafikkerte veiene som E6, E18 og Ring 3, het det blant da bymiljøetaten advarte om den dårlige luftkvaliteten tidligere denne uken. 

Ser du hva sjåførene gjør feil her?

Etaten påpekte samtidig at de hadde gjort støvdempende tiltak på veiene sammen med Statens vegvesen.

– Gjør tiltakene som er mulig å gjøre

– Hvilken kommentar har dere til bileiere som frykter større skade på bilene sine som følge av saltet som blir liggende på veiene i slike perioder?

– Generelt kan det sies at de tiltakene som er mulig å gjøre, gjør vi allerede. Hadde vi ikke gjort dette, ville forurensningen vært mye verre og over lengre tid, ifølge Fremstad.

– Tiltakene er blant annet renhold, miljøfartsgrense og piggdekkavgift. Miljøfartsgrense betyr for eksempel at fartsgrensa på Ring 3 er satt ned til 60 kilometer i timen. Denne er viktig, fordi jo fortere bilene kjører, jo mer støv virvler disse opp.

– Feiing av alle kommunale hovedveier

– Piggdekkavgiften er også viktig, fordi piggdekk er noe av det som forårsaker mest svevestøv. Her kan også alle bidra med å bruke piggfrie dekk der det er mulig, fortsetter Fremstad og legger til:

– Renhold betyr at alle motorveier samt de fleste kommunale hovedveiene feies annenhver uke. Så snart værforholdene tillater det nå, det vil si at det er fuktig nok for at støvet holdes fast ved bakken, bestilles det feiing av alle kommunale hovedveier. Dette fjerner støvet som nå har samlet seg opp for å forebygge neste periode med tørt vær.

– Jobber målrettet

– De fleste tiltakene er langsiktige siden det er vanskelig med strakstiltak annet enn støvbinding på dager der det har en dokumentert effekt, forklarer bymiljøetatens pressevakt.

– Men, vi jobber nå målrettet med å skaffe bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne identifisere strakstiltak som kan hjelpe i situasjoner som vi nå har vært i. Dette diskuteres også med andre nordiske byer som Stockholm og Helsinki, avslutter Fremstad.

Bymiljøetaten gir elbiler skylden for dårligere veier i Oslo: – Slitasjen øker fordi kjøretøyene er langt tyngre

Elbilforeningen ut mot bymiljøetatens elbilkritikk