Bybetjentene Tore og Linda er klar for en ny dag på to hjul i Oslos gater.

Er det mye kjeft å få som syklende bybetjent i Oslo? Vi hang oss på slep for å finne svaret

P-vakter ble de kalt tidligere. Det kan hende de fikk noen andre "kjælenavn" også. Byen har endret seg og nå heter de bybetjenter. Men unnskyldningene folk kommer med når de har feilparkert er stort sett de samme.

Publisert

Etter en kaffekopp og en samtale på et møterom i bymiljøetatens relativt nye lokaler på Hasle, er det på tide å komme seg opp på hesten - som i dette tilfellet er en sykkel.

Denne måneden har bybetjentene et ekstra fokus på ulovlig stans og parkering i byens etterhvert mange sykkelfelt. Dette skaper trøbbel, ikke bare for syklistene, men også for de som leverer varer til byens næringsliv.

VårtOslo har fått lov til å henge seg på de to rutinerte bybetjentene Linda og Tore. Linda begynte i etaten i 2007 - Tore startet tre år tidligere i 2004.

Regnet med å få kjeft daglig

Turen går nedover Økernveien, forbi restene av det gamle Tøyenbadet og videre nedover. På Tøyen får en taxisjåfør som står og venter på noen i et gangfelt en vennlig beskjed om å flytte seg.

— Da jeg begynte i denne jobben regnet jeg med å få kjeft hver dag, sier Linda.

— Sånn er det ikke. De aller fleste vi treffer er hyggelige folk, og vi får mye ros for jobben vi gjør. Spesielt etter at vi begynte å sykle, sier hun.

Denne var fjernet da vi kom til stedet denne dagen.

Bybetjentene driver såkalt tilfeldig kontroll når de er på jobb. Det betyr at de ikke står og lurer på et hjørne, og venter på at noen skal parkere feil. Samtidig har de fokus på de områdene i byen der det er flest utfordringer.

Første stopp på dagens runde er Platous gate på Grønland. Der driver noen med sanering av et bygg, og på utsiden har det i flere dager stått en såkalt iSekk, som er fylt til randen av rivningsmateriale. Når vi kommer frem til adressen viser det seg at den er fjernet.

— Vi har gitt gebyr på denne et par dager allerede. Det er fint å se at den nå er borte, smiler Linda.

Ser gjennom fingrene med endel

Vi sykler videre bortover Grønlandsleiret, en gate der det ofte er mange fotgjengere, sykler og biler. Slik er det idag også. På motsatt side av veien står en bryggeribil dobbeltparkert mens sjåføren fyller opp øltankene i en lokal pub.

— Han står midt i gata, men han har ingen andre valg, forklarer Tore.

— I noen tilfeller er det helt umulig for folk å få gjort jobben sin uten å bryte parkeringsbestemmelsene, da gir vi selvfølgelig ikke gebyr, sier han.

Etter at Linda skyter fra hofta er det ingen vei tilbake.

Når vi kommer til Kirkeristen splitter teamet seg i to. Tore tar runden via Rådhusgata, mens VårtOslo henger seg på Linda som skal kontrollerer tverrgatene.

— Ser du den der, sier Linda og peker på en danskregistrert bil i Kongens gate.

— Den er parkert på et sted der det kun er lov å stå dersom du utfører vareleveranser eller for raske av- og påstigninger.

Vi sykler helt bort til bilen og venter noen minutter for å se om føreren får med seg hva som skjer. VårtOslo sitter med en følelse av at bileieren kunne ha sluppet unna dersom hen hadde dukket opp tidlig, men det skjer ikke.

Linda har allerede tatt bilde. Nå taster hun litt på mobilen, og fra en liten printer på hofta tyter den knallgule lappen ut. En lapp som har ødelagt dagen for så mange av oss.

— Akkurat her er det mange som feilparkerer. De som driver butikker i området er oppgitt over dette, og setter pris på at vi kommer innom, sier Linda.

Gjør mer enn å dele ut gebyr

Etter at Linda gir en budbilsjåfør lynkurs i reglene knyttet til parkering forbudt-skiltet, gjenforenes vi med Tore i Øvre Vollgate. Der har han nettopp delt ut gebyr til en håndverker som har feilparkert i en handikapp-sone.

Bybetjentene forteller at de har mange og varierte oppgaver, i tillegg til å utstede parkeringsgebyr. I vinterhalvåret er det piggdekkkontroll, samt å sjekke at fortau er ryddet for snø og is. I de senere årene er rydding av el-sparkesykler blitt endel av jobben.

Noe av det mest populære de er involvert i er vårrengjøringen av gatene og fjerning av grus. Da vanker det mange lovord fra folk.

Både Tore og Linda sykler året rundt. Det kan bli ganske frisk noen ganger. Tore har vært ute og syklet i minus 22 grader, mens Lindas pers er minus 15.

Begge beskriver seg selv som frysepinner, og da er det ikke lett å forstå at de har valgt slike jobber, tenker VårtOslos utsendte i sitt stille sinn.

Tore flytter en el-sparkesykkel som er hensatt i sykkelfeltet.

— Vi driver også med det som heter generell tilstedeværelse, forteller Linda i det vi sykler forbi Hotel Continental.

Hun forklarer at det er en oppgave som folk setter pris på, og dette gjør seg mest gjeldende på kvelder og i helger. Det handler om å være synlige og tilstede i bybildet.

Tilbakemeldingene fra folk er at de føler seg trygge når det er uniformert personell i gatene.

— Vi er alltid to sammen i helgene, skyter Tore inn.

— Og selv om vi har vært gjennom grundig opplæring i konflikthåndtering og drilling på dette, griper vi ikke inn. Vi observerer og tilkaller annen hjelp om nødvendig. Egen sikkerhet kommer først, forklarer han.

Må møte i retten

I Henrik Ibsen gate blir det delt ut gebyr til en som står på all stans forbudt for å løpe en tur i kiosken. Tore rekker ikke å feste gebyret til vindusviskeren før føreren av bilen kommer løpende ut, hiver seg i bilen, og raser avgårde.

— Jeg rakk å si fra til passasjeren at vi sender gebyret i posten. Vi tar alltid bilde først. Begynner vi med det mot slutten av en diskusjon kan det føre til at diskusjonen blir meg opphetet, forklarer Tore.

— Folk er glade for å se uniformert personell i gatene, sier Linda og Tore.

Det er ikke mange ubehagelige situasjoner, men noen blir det. I 2018 var Linda i en situasjon der hun følte seg truet. Personen som eide kjøretøyet kom tett på, og oppførte seg truende og hevet knyttneven. Vitner kom til, og situasjonen roet seg. Linda løste også ut alarmen til sentralen.

Godt miljø på jobben

— Denne saken ender i retten og skal opp til høsten. Heldigvis er dette ytterst sjelden det går så langt, forteller Linda.

Dersom bybetjentene kommer opp i slike situasjoner har de et godt støtteapparat på arbeidsplassen. Det er gode de-brief rutiner, og skader man seg det minste fysisk er det obligatorisk med en tur på legevakten. Både Linda og Tore føler seg godt ivaretatt.

De skryter av miljøet på jobben, og forteller at de får som slutter i etaten savner nettopp miljøet.

Når vi sykler inn Parkveien er en lastebil rygget inn foran et bygg, som er litt tilbaketrukket fra gaten. Hele førerhuset stikker ut, og blokkerer både fortau og det ene kjørefeltet.

— Dette er ikke bare en feilparkering. Dette er potensiell foranledningen til en ulykke, sier Tore.

— Se for deg hva som skjer når en fotgjenger må langt ut i veibanen for å passere, sier han.

— Skriver bok om norske tullinger

Tore tar bilde og fester gebyret under vindusviskeren. Da kommer bilføreren ut og beklager seg over at han plutselig har pådratt seg en ekstrautgift. Etter en kort samtale med Tore, gir han seg tilsynelatende, men flytter ikke bilen.

Et par minutter senere kommer en annen mann ut. Det er han som har engasjert lastebileieren til et oppdrag.

— Skal du gi ham bot for dette, spør oppdragsgiveren.

— Han har allerede fått gebyr, svarer Tore.

-Denne parkeringen kan skape en livsfarlig situasjon for fotgjengerne, sier Tore. Han som hadde hyret inn bilen var ikke enig.

Mannen ser oppgitt ut og sier noe om at han holder på med å skrive en bok om norske tullinger. Han forklarer så at de flytter på tunge skap som veier lang over 100 kilo, før han mumler noe om at byvaktene har gullpensjon og at de her oppfører seg lite solidarisk.

Tore forklarer at situasjonen er potensielt farlig, og at det går an å engasjere firmaer som driver med merking og avsperring av områder når man har behov for det.

Han informerer også om at dersom lastebilen ikke flyttes med en gang, er bybetjentene nødt til å tilkalle tauebil.

Mannen snur på hælen og tar en prat med sjåføren. Like etter rygger lastebilsjåføren to meter bakover, og står ikke lenger i veien for noen. Det var ikke verre en det.

— Det er greiest å la dem prate fra seg, da ordner det seg ofte av seg selv, sier Tore rolig før de setter seg på sykkelen igjen.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.

Powered by Labrador CMS