De ikoniske røde telefonkioskene skal få nytt liv. Hva synes du de skal brukes til?

Oslo har fortsatt 19 av de ikoniske røde telefonkioskene, og samtlige er vernet. Hva skal de brukes til? Forslagene hagler allerede inn.

Det var i 1933 den dukket opp i Norge. En arkitektkonkurranse frembrakte den røde, kvadratiske telefonkiosken, skriver Plan- og bygningsetaten (PBE). Et ektefødt barn av funksjonalismen. Enkle former, slitesterk, lett å plassere.

I årene som fulgte, spredte den seg raskt over hele landet. De private telefonene var få, og gleden over en nærstående telefonkiosk stor. Et sted for små samtaler, sorger og gleder, formidling av store hendelser. Inntil moderne telefoni, og særlig mobiltelefonen, gjorde den overflødig.

I fjor skrudde Telenor omsider av telefonene, etter at de ikke var pålagt å tilby tjenesten lenger.

Nå har en prosess blitt påbegynt for gi kioskene nytt liv. Ikke som kiosker med telefonautomat, men med andre funksjoner som Oslo-folk kan dra nytte av. Noen av kioskene har allerede fått nytt liv som bokbyttebuer, men her er det nesten bare fantasien som setter grenser.

Forelsket amerikaner

Initiativet er igangsatt av Bykuben Oslobyøkologiske senter, et prosjekt som tilhører Plan- og bygg. De samarbeider med Telenor, som fortsatt eier kioskene. Særlig Telenors Telemuseet og Telenor Kulturarv er inne i bildet.

Bykuben kom i kontakt med den amerikanske urbanisten Scott Burnham, som har forelsket seg i de små røde kioskene, ifølge PBE. Han har fått utfolde seg med sitt program, «Reprogramming the city – Repurposing urban infrastructure», i flere land.

Programmet innebærer å se med friske øyne på det meste vi har frembragt i våre byer – og hvordan vi kan utvikle byene videre.

— Veldig inspirerende

– Det er veldig inspirerende! Vi kan ta for oss alle deler av byen og se om de kan få nye funksjoner. En brannhydrant kan bli drikkefontene, en trapp kan bli en minipark. Vi kan bruke alt vi har, de er mer enn historiske objekter, sa Burnham til 60 elever på kunst-, design- og arkitekturlinjen ved Edvard Munch videregående skole tidligere i november, på scenen på DOGA (Design og arkitektur Norge).

Elevene har fått i oppgave å tenke på hva kioskene kan brukes til.

De skal tenke praktisk på oppgaven. De skal ikke bare se på selve kiosken, men også på området der den er plassert. Seks steder er plukket ut: Majorstua, Bislett, Sagene, Frognerparken, Akershuskaia og Ullevål Hageby. Noen steder har mye trafikk, mens andre er mer rolige strøk.

– Målet er at telefonkioskene skal bli en del av utstillingen «Reprogramming the city» på DOGA til våren, sier Bykubens prosjektleder, Line Tveiten. I tillegg kan de få permanente funksjoner hvis forslagene er gode nok for Telenor, Bykuben og DOGA.

Ønsker masse forslag

Selv om workshopen på DOGA kun omfattet skoleelever, understreker Kari E. Erlandsen fra Telenor Kulturarv at de gjerne ønsker deltakelse også fra arkitektstudenter, landskapsarkitekter og flere. Siktemålet er en bred dugnad.

Det vi si at også DU kan komme med forslag, slik vi tolker Erlandsen. På Facebook-siden til PBE er det mange som har gjort det allerede, og vi anbefaler at du kommenterer på samme sted.