- Utenlandske arbeidere i Oslo blir sendt rett på byggeplassen i stedet for i karantene

Ved flere byggeplasser i Oslo har det vært koronasmitte. Det kommer ikke som noen overraskelse på lederen for Bygningsarbeidernes fagforening, Joachim Espe.

— Vi har sett eksempler på at innleid utenlandsk arbeidskraft blir satt rett i produksjon, eller blir sendt rett til bofellesskapet med felles dusj og kjøkken på brakka, sier Espe.

• Les også: Rapport fra Oslos byggebransje: - Arbeidere får juling av torpedoer når de ber om lønn

Kutter antallet fast ansatte

Til sammen har Espe 2750 yrkesaktive medlemmer i sin fagforening. Det er likevel bare en organiseringsprosent på rundt elleve.

Espe forteller at organiseringsprosenten har vært synkende de senere årene, i takt med at produksjonsbedrifter i byggebransjen systematisk har bygget ned andelen fast ansatte.

De siste 15 årene har fast ansatte blitt erstattet med innleide arbeidstakere fra bemanningsbyråer eller bort jobbene er satt ut til underentreprenører.

— Overfor innleid utenlandsk arbeidskraft spiller kyniske arbeidsgivere på den enkeltes frykt for å bli bøtelagt i Norge. Vi har grunn til å tro at arbeiderne holder inne med det de vet om lovbrudd, sier Espe.

Frykter å miste jobben eller bli svartelistet

— Det resulterer i et dårlig stillingsvern. Det har vært hovedproblemet for arbeidet mot sosial dumping og arbeidskriminalitet lenge, og med bruddene på smittevernreglene har det manglende stillingsvernet blitt tydeligere igjen, sier fagforeningslederen.

— Det er mange penger spart å sende arbeideren rett i jobb, i stedet for på et karantenehotell i ti dager ved ankomst Norge, sier Espe.

Av frykt for å miste jobb og å bli svartelistet for framtida, tør ikke arbeidstakerne stå fram verken med navn eller firma.

— Advarte tidlig mot dårlig smittevern

— Vi advarte tidlig mot dårlig smittevern på byggeplassene og i bostedene. Byggenæringens Landsforening (BNL) lagde en god veiledning, men vi ser at denne ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte i praksis.

— Vi trodde kanskje at frykten for at hele bransjen skulle bli stengt ned om det kom mye smitte, ville være et sterkt nok incentiv for arbeidsgiverne til å sørge for strengere rutiner, men det ser ikke ut til å ha bli gjort, sier leder i Bygningsarbeidernes fagforening, Joachim Espe.

— Underleverandører tjener på å omgå disse reglene, og i noen tilfeller er det rett og slett arbeidskriminalitet. Når de ansatte er redde for ansettelsesforholdet sitt er det vanskelig å avdekke slike forhold.

— Større spillerom for kriminelle

— Bemanningsbransjen er organisert på en slik måte at det er vanskelig å drive fagforeningsarbeid og å organisere arbeidstakere, sier Espe.

— I kjølvannet av det uorganiserte arbeidslivet som har vokst fram, har det også vært større spillerom for å drive ren kriminell virksomhet.

Dårlig stillingsvern

Espe mener at problemet hadde vært langt på vei løst, hvis produksjonsbedriftene hadde vært nødt til å ansette folk fast med et reelt stillingsvern. Da hadde organiseringsprosenten vært høyere.

Bygningsarbeidernes fagforening er tilsluttet Fellesforbundet. De samarbeider med organisasjonen Fair Play bygg. Hvert år avsløres rundt 300 tilfeller av arbeidslivskriminalitet som vurderes som så grove at myndighetene blir varslet, bare i Oslo-området.

Espe mener at mange av firmaene har sitt på det tørre, men at det i den store krattskogen av underleverandører finnes firmaer som omgår loven. Det er underleverandører som også kommer seg inn hos de store seriøse firmaene, og bedriftene som bruker de useriøse må ta ansvar for det som skjer.

— Også de store firmaene leier inn arbeidskraft fra underleverandører som igjen leier av andre underleverandører. Det er blitt gjort et bevisst valg på å gå fra fast ansettelse til innleid arbeidskraft. Det har ført oss dit vi er i dag, sier Espe.

• Les også: Tre nye smittet på byggeplass til Pressens hus i Kvadraturen

Forvitrer arbeidslivet, forvitrer samfunnet

En sentral brikke i arbeidet mot arbeidskriminalitet er organisasjonen Fair Play bygg. Lars Mamen, tidligere tømrer, er nå daglig leder for Fair Play bygg, Oslo og omegn. Organisasjonen arbeider for å avdekke arbeidskriminalitet innen byggebransjen. Fair Play Bygg er et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og skal avsløre og bekjempe arbeidslivskriminalitet i byggebransjen.

I de siste ukene har det vært færre tips til organisasjonen, noe Mamen mener at skyldes at de kriminelle arbeidsgiverne har fått et enda større overtak på innleide arbeiderne. Når arbeidsinnvandrere blir sendt rett inn på arbeidsplassen, og ikke i ti dagers karantene, har de begått et lovbrudd. En eventuell bot fra politiet i Norge har blitt nok et pressmiddel fra arbeidsgiverne.

— Koronaen har gitt de uansvarlige aktørene i bransjen et forsprang ved å ikke følge smittevernreglene. Forvitrer arbeidslivet, forvitrer også samfunnet etter hvert, sier Lars Mamen.

Historier viser at den som tyster får sparken eller trusler om vold mot seg selv eller familien.

— Jeg blir trua med vold mot både meg og min familie om jeg tyster på dem. Jeg tåler mye, men jeg vil ikke at det skal gå ut over kona her eller familien hjemme, forteller «Enver» til Lars Mamen.

Han kom fra Balkan til Norge for å jobbe som maler. Da Enver anmeldte arbeidsgiveren for manglende utbetalt lønn, fikk han sparken umiddelbart.

Tror godt om Norge

— Det kommer folk hit i den tro at i Norge er alt så mye bedre. Her er det ikke korrupsjon, og her blir en arbeider respektert. De blir ofte veldig skuffet når de møter realiteten på byggeplassene, sier Mamen i Fair Play bygg.

Situasjonen for innleid utenlands arbeidskraft har vært vanskelig i flere år. Når vi nå ser at deres arbeids- og bosituasjon kan ramme oss med koronasmitte, er det et varsku, mener Mamen. Han lar seg opprøre av at norske kunder mer enn gjerne benytter seg av de useriøse i bransjen. For kundene er det ofte nok å se på prisen før de bestemmer seg for hvem som skal gjøre jobben.

— Ingen ønsker å bo dårlig, utsette seg for smitte og å tjene dårlig. Det er det som tilbys arbeidsinnvandrere, sier Mamen.

Har dyrket fram arbeidskriminalitet

Mamen er ikke glad i å bruke ordet arbeidsgiver om den kriminelle delen av byggebransjen.

— Vi har dyrket fram kriminelle arbeidsgivere, eller la oss heller kalle de profitører, som utnytter arbeidskraften, sier han.

— Årlig sender vi 250 saker videre til offentlige kontrollinstanser som mattilsynet, arbeidstilsynet, kemneren og andre. Disse utfører kontroller, og det fungerer bra, men alt for få saker havner hos politiet og i rettsvesenet. Arbeidslivskriminalitet har ikke vært prioritet høyt hos politiet. Da vi leverte en anmeldelse fra en polsk murer, som ble banket opp og frastjålet mobiltelefon da han forlangte å få utbetalt lønn, svarte politiet at det ikke var en sak for dem, men for LO, sier Mamen.

I samarbeid med Frelsesarmeen klarte Fair Play bygg til slutt å få denne saken for retten i Norge.

Folks holdninger står i veien for å få ryddet opp

Administrerende direktør i Malermesternes landsforbund (MML), Stein Hesstvedt mener det blant annet er folks holdninger som står i veien for å få ryddet opp i byggebransjen.

– Når noen tyr til ulovligheter i arbeidslivet tar de oppdrag fra den seriøse delen av bransjen. Det blir ulike konkurransevilkår. Det har blitt mye bedre i den offentlige byggsektoren, men på privatmarkedet er det fortsatt mye ulovligheter. Folk må skjønne at er tilbudet de får, for godt til å være sant, så er det noe muffens i bakgrunnen. Norge går glipp av en masse skattekroner ved å la dette fortsette, sier Hesstvedt.

Han etterlyser en ordning hvor det kan gis skattelette om private bruker «hvit» arbeidskraft. En slik ordning finnes i Sverige og Danmark.

MML samarbeider blant annet med Fair Play bygg og byggebransjens uropatrulje. Disse vil Hesstvedt gjerne framsnakke, og han mener det er disse som har best muligheter til å avdekke ulovligheter på byggeplassene.

– Det er trist å se at arbeidslivskriminalitet ikke har høyere prioritet i samfunnet. Når ulovligheter er avdekket må politiet følge opp og det må settes inn sanksjoner, sier han.