Byens førsteetasjer

Runar S. Eggesvik, fra Trøbbelskyter, tror kjedene vil tape, mens entreprenørene vil vinne på den kraftige veksten i utelivsbransjen. Foto: Hilde Kari Nylund

Kulturhuset i Youngs gate 6: Ikke arbeid, ikke hjemme, men et sted imellom

Byutvikler Runar S. Eggesvik er enig i at en del bransjer vil bli utradert i sentrum. Men i utelivsbransjen merker han det motsatte, en overetablering.

Publisert

Går du inn portrommet i Youngsgate 6, kan du ta til venstre, høyre eller rett fram – og alt er Kulturhuset. Hva som møter deg, kommer an på klokka, for her er det folk og aktivitet fra tidlig til sent. Staben teller hele 82 personer.

– Kulturhuset med egne ord?

Byens førsteetasjer

Vi lever i en tid hvor det sies at det blir stadig vanskeligere for de små spesialistbutikkene å overleve, og at bilfritt byliv og netthandel dreper bylivet. Stemmer dette? Førsteetasjene er viktige for trivselen i byen. Vi tar pulsen på Oslos førsteetasjer.

– Kulturhuset er det beste «third space» i verden! Third space er stedet hvor det sosiale og arbeid møtes og sklir i hverandre. Det er ikke arbeid, det er ikke hjemme – så du kan si at det er stua utafor stua, sier Runar S. Eggesvik, partner i Trøbbelskyter og en av de sju som startet Kulturhuset i 2012.

– Her kan du dekke mange behov: Jobbe, spise lunsj, ha møte, treffe familie, gå på et litteraturarrangement, spille shuffleboard eller ta en Tinder-date og ende opp med å danse på en konsert. Vi ønsker folks tid. Kulturhuset er nok et av de stedene hvor folk legger igjen minst penger per time, men det er greit.

– Det meste er flyttbart

– Hvem er den typiske gjesten?

– Vi har definert 32 målgrupper, så vi ga opp målgruppeorientering! Vi har jobbet mye med å definere hvem som er arrangør, enten det er bursdag, barnedåp eller debatter, forteller Eggesvik. Et viktig mål er gjentakende arrangører – for å gjøre det lettere for dem, for Kulturhuset og for å få andre til å prate pent om seg.

Kulturhuset i Youngsgate er blitt et av byens viktigste gulv for mange og samler hver dag hundrevis av mennesker. Foto: Hilde Kari Nylund

– Har Kulturhuset endret seg over tid?

– Kulturhuset skaper steder som er i endring, fordi samfunnet er i endring. Det mener jeg er vår suksessmodell. Fra åtte om morran til tre om natta er rommene våre fysisk i endring. Noen ting er fast, men det meste er løst og kan flyttes rundt over alt, forteller Eggesvik. Teknologi har gjort dette lettere – i stedet for en 1,2 meter bred og 200 kg tung miksepult kan lyden på store arrangementer nå styres fra en iPad.

Retail apocalypse

– Vil netthandel og digitalisering drepe bylivet?

– Vi ser at det ikke skjer. En del bransjer blir utradert i sentrum – selvfølgelig, for eksempel møbelbutikker. Og vi ser allerede starten på «retail apocalypse». Mens i vår bransje har vi bare det siste halvåret sett en enorm økning i tilbud. Vil kjedene overta eller gir det rom for entreprenører? Vi merker en overetablering, og jeg tror ikke kjedene vinner på det.

– Hvilke konkurrenter misunner du?

Oslo Street Food. De har fått til noe Oslo ikke hadde, og bidratt til å demokratisere restaurantvirksomheter. Dit kan du gå om du er litt eller veldig sulten om du har mye eller lite penger og selv om du har matintoleranse, poengterer Eggesvik.

– Vi ser veldig mange eldre som har blitt utrolig flinke til å bruke byen med det bilfrie bylivet, sier Runar Eggesvik i bakgården på Kulturhuset. Foto: Hilde Kari Nylund

Driver et offentlig rom

– Er dere opptatt av bærekraft?

– Dette stedet er Miljøfyrtårn, og de ansatte har vært drivkraften for det. Det er viktig for oss, for kundene og blir viktig for eierne. Vi ser verdien i det, understreker Eggesvik. Også fordi Kulturhuset konkurrerer om gode ansatte.

– Hvordan bidrar Kulturhuset til å skape byliv?

– Vi er kommersielle brukere som anser de private leieobjektene våre som offentlige rom. Det gjør at vi også når ut i gata – vi nyttiggjør oss arealene utenfor. På den forrige adressen jobba vi veldig med å få aktivert Youngstorget, forteller Eggesvik. Med frokostmøter, kunnskapsformidling, debatter og politiske diskusjoner.

– At folk bruker byen

– Hva betyr bilfritt byliv?

– Det handler mest om at folk bruker byen på en annen måte og det handler ikke bare om unge folk. Vi ser veldig mange eldre som har blitt utrolig flinke til å bruke byen med det bilfrie bylivet, sier Eggesvik.

– Drømmeomtale fra kundene?

– At de føler de har del i Kulturhuset, at det er deres!

Teksten er laget i samarbeid med Roar Smelhus, fra 6CST. Han driver coworking-konseptet Banken på Storo.

Les om flere av byens førsteetasjer.

Powered by Labrador CMS