Daglig leder Thomas Almskog (t.v.), servitør Ilaria, servitør og styreleder Sandro Parmeggianis sønn Benjamin, og styreleder Sandro på Vineria Ventidue. Foto: Tarjei Kidd Olsen
Frogners nye "uritalienske" vinbar planla rolig start: — Det er nesten som 17. mai hver dag her
Så mange valfarter til den nye vinbaren og restauranten Vineria Ventidue på Frogner, at den offisielle åpningen er utsatt til de har tid etter sommeren.
— Jeg har bodd på øverst på Frogner i snart 30 år og synes at det har vært et overraskende svakt tilbud av gode mat- og vinopplevelser her. På steder som Solli plass er det mer som skjer, men her har det vært et veldig dårlig tilbud på både vinbarer, restauranter og alt, egentlig.
Det er dommen til norsk-italienske Sandro Parmeggiani, styreleder i den splitter nye vinbaren og restauranten Vineria Ventidue i Gimleveien 22. Og det kan godt hende at han har rett, for det nye stedet er ettertraktet. De åpnet 15. mai, og det som skulle bli en rolig prøveperiode før den offisielle åpningen har utartet seg til rene festen.
— Vi hadde riktignok fått en del følgere på Facebook, men tenkte at nå åpner vi forsiktig og skriver ikke særlig om det og får testet kjøkkenet i en uke, forteller Parmeggiani.
— Så kom dagen, den var ganske rolig, men det ble en hyggelig kveld med mye folk etterhvert. På den 16. kom enda flere. På 17. mai ble det helt sirkus! Så tenkte jeg at bakrusen blir 18. mai, men det kom masse folk da også. Og på den 19. var det totalt sirkus igjen. Så det er nesten 17. mai hver dag her.
Annonse
— Det begynner å skje ting
— Hva tenker du om at Vineria Ventidue har vist seg å bli så populær på så kort tid?
— Mest av alt synes jeg det er kjempehyggelig at folk ser behovet for et nytt friskt pust på Frogner. Vi har truffet bra virker det som, både med vin og mat, og ikke minst selve stedet så langt. Jeg håper det blir et treffpunkt og en stamvinbar for alle, at ikke bare de fra Oslo vest, men fra hele byen kommer og spiser og koser seg hos oss. Slik som jeg gjør - jeg spiser ikke bare på Frogner, for som jeg sa har tilbudet vært ganske dårlig her oppe.
— Det bor jo mange folk her. Jeg lurer på om "stor-Frogner" har rundt 50 000 mennesker; nesten som en liten by, ikke sant. Så å starte Vineria Ventidue handler en del om at jeg selv syntes det var litt traurig når jeg og kona skulle ut på en mandag eller tirsdag for å ta et glass vin og en pasta, og så var det så få alternativer.
— Jeg har vært mye på Grünerløkka, Torshov, til og med Grønland og sentrum, hvor det finnes veldig mye mer. Men det har åpnet en italiensk isbar rett ovenfor oss som er superhyggelig, og litt bortenfor her skal det åpnes fransk restaurant, blant annet. Så det begynner å skje ting her.
— Jeg lå og skrubbet gulvene på dassen
Suksessen har nødvendiggjort en solid dugnad på Vineria Ventidue, med alle mann og kvinner på dekk.
— Vi har måttet kaste på masse flere folk - sønnen min jobber her nå. Og jeg lå og skrubbet gulvene på dassen og tømte søppelkasser. Det var ikke grenser for hva vi gjorde for å få ting til å funke de første dagene.
— Men det har gått utrolig bra. Og ikke minst lokalet, som er jævlig vakkert. Det kan se ut som en trattoria i Italia, rustikk, hyggelig, og veldig lekker uten å være fancy pancy. Vi er øvre Frogners første autentiske italienske vannhull. Det finnes nok av eksempler på italienske restauranter som er blitt fornorsket. Vi er ikke der; vi er uritalienske.
— Her spiser jeg slik jeg spiser i Italia
— Dette holder klart høyt nivå. Her spiser jeg slik jeg spiser i Italia. Det har vi fått til, faktisk. Så har vi fornuftige priser. Dette skal være en strøksrestaurantbar hvor man kan tillate seg å spise et par ganger i uka uten å blir ruinert.
Vineria Ventidue er altså ikke hvilket som helst italiensk fremstøt i hovedstaden. Tanken er å gjenskape en erkeitaliensk nabolags-hang out midt i Oslo.
— Her skal man kunne komme med PCen i lunsjen og jobbe litt. Så har vi en større matmeny på kvelden med masse godt, inkludert signaturretter som tagliatelle med villsvinragu. Det er veldig typisk for regionen i Italia som jeg kommer fra, og finnes meg bekjent ikke på noen andre restauranter i Oslo.
— Så har vi en fantastisk pizza. Den er bare helt suveren. Bunnen ligger fra 24 til 48 timer til heving slik at deigen blir utrolig luftig og sprø. Så har vi selvfølgelig fantastiske ting på den. Disse pizzaene er strålende - du burde prøve! Kokken Massimo er fra Salerno ved Napoli, og Napoli er jo pizzaens opphavssted. For å ikke snakke om biffen hans, som serveres i skiver og med parmesan og olivenolje på, eller rosmarin...
— Og jeg må jo nevne at vi her har en vinliste med utrolig mye godt. Vi skal ha fantastisk vin fra alle de beste vinregionene i Italia, og kunsten er at man skal kunne få alle vinene på vinkartet i glass hvis man ønsker det, fra den billigste husvinen til en skikkelig Rolls Royce. For å få til det bruker vi et system som heter Coravin, som lar oss åpne vinen fra flasken og bevare den uten at vinen i flasken oksideres.
Har egen vin- og olivengård
For noen år siden kjøpte Parmeggiani seg en liten gård i Italia. Der driver han med litt produksjon av vin og olivenolje. Så tenkte han at hadde det ikke vært flott å kunne åpne et sted i Oslo hvor han kan servere vin og bruke olje blant annet fra egen gård i Italia?
Parmeggiani fikk sjansen når den tidligere eieren av stedet la ned. Før var dette Osteklokken, et spisested med fokus på, naturlig nok, ost, skinker og andre delikatesser. Parmeggiani foreslo for eieren at han kunne gjøre om stedet til vinbar for å trekke flere kunder. Etterhvert bestemte de seg for å slå seg sammen om dette prosjektet.
Eieren av Osteklokken bestemte seg for å heller bli lærer. Men vinbar ble det likevel, for parallelt med dette ble Parmeggiani kontaktet av tre andre som allerede samarbeidet i driften av en vinbar på Karl Johan.
De fire Italia-elskerne
De ønsket Parmeggiani inn på eiersiden i dette prosjektet, men han takket nei, og inviterte dem til å heller bli med på å overta lokalet i Gimleveien 22. Dermed har Vineria Ventidue nå de fire eierne Parmeggiani, daglig leder Thomas Almskog, Einar Fjoran og Daniel Andersson. Fire gutter med en genuin interesse for italiensk mat og vin, ifølge Parmeggiani.
— Einar bor i Toscana, Einar og Daniel driver vinimport sammen, og Thomas har både drevet vinbar og restaurant og reist på kryss og tvers i Toscana i mange år og elsker mat og vin. Og jeg er jo italiener, født i Milano og reist i Italia og bodd i Italia, men er veldig glad i Norge også.
Vinbar 22
Vinen og olivenoljen fra egen gård har ikke ankommet Norge ennå, og Parmeggiani understreker at fokuset er på de beste vinene fra Italia som helhet. Vin fra hans lille gård får kun passere hvis den er god nok. Men kanskje får du deg et ekte glass Sandro Parmeggiani-vin i Gimleveien 22 snart?
PS! Skjønte du hvorfor stedet heter Vineria Ventidue? — I Italia er det vanlig å kalle en vinbar enoteca, men i Roma bruker de ofte utrykket "vineria". Så jeg tenkte at det er kulere fordi det er ingen andre steder her som heter det, og for nordmenn er det lettere å huske. Og "vineria" sammen med "ventidue" klinger bra og melodisk. "Ventidue" betyr 22, som i Gimleveien 22. Vineria Ventidue!