F.v.: Lea Nordvik Juriks, Ivar Restrup, Lars Jakob Lundh og Mikkel Borge Heir (foran), fire av de totalt seks studentene ved Vid vitenskapelige høgskole på Steinerud.

— Dette er en fantastisk dag! Seks studenter har nå begynt på landets første studietilbud for utviklingshemmede

Vid vitenskapelige høgskole er først ut i Norge med å tilby et utdanningstilbud for mennesker med utviklingshemning. En spent og kunnskapstørst gruppe på seks studenter står klar til å ta fatt på den nye studiehverdagen, i høgskolens lokaler på Steinerud ved Vinderen.

Publisert

I begynnelsen av september var det oppstart for landets første utdanningstilbud for mennesker med utviklingshemning ved Vid vitenskapelige høgskole. Studiet består i første omgang av 30 studiepoeng fordelt over tre semestre.

Etter å ha skrevet motivasjonsbrev og vært på intervju, var det fem av seks studenter som spent møtte opp til første skoledag i høgskolens lokaler på Steinerud den 5. september.

Vil utgjøre en forskjell

Studietilbudet har blitt realisert på bakgrunn av at høgskolen, i samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og Oslo kommune, har blitt tildelt to millioner kroner av Stiftelsen Dam til pilotprosjektet «Høyere utdanning for personer med utviklingshemning», skriver nettstedet Handikapnytt, som omtalte saken først.

— Dette blir gøy, sier Lars Jakob Lundh til Handikapnytt, og legger til at han har gledet seg og vært spent.

Rektor Bård Mæland fremhevet under velkomstmøtet at det dreide seg om en historisk dag.

Han har, sammen med noen av sine medstudenter, vært delaktig i å utforme utdanningen gjennom å dele av sine erfaringer med måter å lære på og tanker rundt fag, og om det sosiale.

Det første de ferske studentene skal få bryne seg på, er emnet «Menneskerettigheter og hverdagsliv». Og det ser Mikkel Borge Heir (21) i høyeste grad verdien av.

— Det er lurt å lære om menneskerettigheter. Da kan jeg være med å sørge for at ting blir bedre for alle som har et handikap, sier Borge Heir til nettstedet Fontene.

21-åringen påpeker samtidig at han ønsker å studere data, programmere droner og lage videospill, og at han håper flere studier med tiden blir mer åpne og tilrettelagt for mennesker med en utviklingshemming.

En historisk dag

Elever med utviklingshemming har per i dag ikke et reelt tilbud om høyere utdanning etter videregående skole.

Mange har heller ikke vitnemål fra skole og må følgelig søke studier på bakgrunn av realkompetanse, for å være i posisjon til å komme inn på høyere utdanning. Da må man ha fylt 23 år.

Professor Inger Marie Lid ved Vids masterutdanning i medborgerskap og samhandling har vært leder for prosjektet, som begynte planleggingen tilbake i 2018. Til Handikapnytt omtaler hun det som «et viktig skritt fremover».

Det var stor glede å spore i lokalene til Vid vitenskapelige høgskole.

— Dette er viktig for studentene, for kompetansen nasjonalt, for Norge og for menneskerettighetene, sier Lid.

— Dette er en fantastisk dag, sier rektor Bård Mæland til Handikapnytt, og benyttet samtidig anledningen til å fremheve at dagen var historisk. De fremmøtte studentene ble oppfordret til å tenke, stille spørsmål og gjerne være kritiske.

— Retten til utdanning er en menneskerett. Det vi gjør i dag er viktig for menneskerettene også. Det er viktig å bryte noen barrierer sånn at stadig flere kan få lære, å utvikle seg som mennesker, slik som dere gjør. Være i sunne fellesskap. Samle kompetanse. Jeg håper dere vil kjenne at dette er et godt sted å være, følger Mæland opp med.

— Liker ikke å stå opp tidlig

Studietilbudet finnes også på Vid vitenskapelige høgskole i Stavanger, som begynte på semesteret 1. september. Dermed er det i alt tolv studenter som har fått studieplass de to stedene.

Selv om Lea Nordvik Juriks ser frem til å bli student, er det nødvendigvis ikke de tidligste forelesningene hun gleder seg mest til.

Til Fontene sier Lea Nordvik Juriks (24) at hun først og fremst lurer på hvem de andre i klassen er, men at hun også er spent på hvordan det er å bli student.

— Jeg liker å lære nye ting. Det er lurt å lære litt, så blir det bedre etter hvert, sier Nordvik Juriks. Likevel knytter det seg enkelte bekymringer til studietiden.

— Jeg liker ikke å stå opp tidlig hver dag, da blir jeg sur. Så jeg håper jeg slipper å stå opp tidlig alle dager, forteller 24-åringen til høgskolens egen nettside.

Studiet omfattes av både samfunnsfag og humaniora. Fagkretsen vil være menneskerettigheter, historie, kultur og samfunnsfag. Utdanningen er planlagt til 60 studiepoeng, som svarer til ett år med vanlig studieprogresjon, og prosjektgruppen vil søke om midler til andre halvdel av studiet.

Powered by Labrador CMS