— Jeg startet ikke med musikk fordi det var noe jeg ville gi ut, men fordi det var en måte for meg å bearbeide følelsene mine på.
Rapperen har vokst opp på Haugenstua og kan fortelle at hun hadde en fantastisk barndom, men at ungdomstiden bød på noen utfordringer.
— Jeg er veldig glad i Haugenstua, og vil ikke si noe negativt om stedet, men det kommer med noen utfordringer. Jo eldre jeg ble jo flere invitasjoner til det kriminelle miljøet. Vold og rus ble en del av mitt tidlige liv. Jeg kom meg ut, andre var ikke så heldige, forteller Nikita.
Rus har mange historier
Sangen «Bagasje» er hennes personlige historie om rus. Om hvordan det er å være pårørende til noen som har kommet feil ut.
Annonse
— Det er så mye av musikken i dag som snakker om det å ruse seg som noe gøy, noe kult. Jeg tror mange ikke vet hva det kan føre med seg. Det som kan begynne med å more seg, kan ende i ulykke, både for deg og for familie, venner, de rundt deg.
Nikita snakker også om at alle har forskjellige grunner til hvorfor de begynner å ruse seg, og at alle har ulike historier.
Nikita Rodriguez bruker musikken som en måte å bearbeide følelser på.Foto: Nikita Rodriguez
I flere år har hun vært verge for en mann som er sterkt avhengig av heroin. Det første verset i sangen er om han. Om alt det vonde man ser og går gjennom. Om oppturene og nedturene.
— Jeg har vært med gjennom avrusninger og rettssaker.
Dette har gjort henne veldig engasjert i spørsmålet om rusreform.
Bør få hjelp
— Alle er mennesker og alle kan havne utpå, mener hun.
Heller enn å fengsle de som faller utenfor, bør spesielt de unge få medisinsk hjelp, mener Nikita.
— Gi dem en annen retning, noe de kan bygge videre på, heller enn at de kommer inn i en ond sirkel. Jeg tror mange trenger å dra ut i samfunnet og være rundt rusavhengige for å se at det er hva som ligger bak rusen som er problemet.
For ti år siden ble tvillingsøsteren hennes fengslet i Bolivia for smugling av narkotika. Prosessen har vært lang og uoversiktlig, noe som har preget familien.
— Hun har i praksis sittet i fengsel uten en dom i ti år. Nå skal saken tas opp igjen, men den blir stadig utsatt. Det å leve i uvitenhet er det verste man kan gjøre i livet. Det føles verre fordi man ikke får noen svar, forteller hun.
På et tidspunkt måtte Nikita gi slipp og akseptere at hun ikke kunne endre situasjonen, forteller hun. Da ble musikken en form for terapi.
— Det å skrive låter gir meg noe. Jeg tenkte at kanskje kunne det gi noen andre noe og. Kanskje andre kan tenke at de ikke er alene.
