Forstander Anne Sender sammen med kong Harald og kronprins Haakon i 2009 under besøk i Det mosaiske trossamfunn og synagogen i Oslo. Torsdag er det duket for nytt kongelig besøk.Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
De kongelig markerer at synagogen i Bergstien på St. Hanshaugen er 100 år
Både kongen og kronprinsen deltar når synagogen i Oslo torsdag markerer at den har vært i Norge i 100 år. Det er en historie med mye glede, men også sorg.
Rabbiner Joav Melchior understreker at 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge. På grunn av pandemien ble feiringen utsatt fra mai 2020.
– Det er en veldig viktig markering for oss, som et lite trossamfunn. Synagogen i Bergstien var Norges første ikke-kristelige gudshus siden vikingtiden da den ble innviet i 1920. Sånn sett er den også et symbol på trossamfunn og miljøer som med tiden er blitt en del av det norske, sier Melchior til NTB.
Under jubileumsfeiringen vil de ha søkelyset på det positive og synagogens betydning.
– Det er vårt gudshus og vårt hjem. Det er stedet vi kommer for å føle oss trygge, lære, og hvor vi kan utvikle verdier og fellesskap, sier rabbineren.
Annonse
100-åring: Synagogen i Oslo var Norges første ikke-kristelige gudshus da den ble innviet i 1920. Her under kongelig besøk av kronprins Haakon og kong Harald, som i 2009 ble tatt imot av Joav Melchior og forstander Anne Sender (t.h.).Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB.
Kongelig besøk
Torsdag vil faren hans, overrabbiner Michael Melchior, holde hovedtalen når kong Harald og kronprins Haakon kommer på besøk. De to besøkte også synagogen sammen i 2009, da de var på visitt hos flere ulike trossamfunn i Oslo. Også barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) deltar ved markeringen klokka 12.
– Kongehuset har tydeliggjort oss ved tidligere besøk og med meldinger ved behov. De gir et viktig signal om at vi er en ønsket del av samfunnet. Historien går helt tilbake til da kronprins Olav kom på besøk etter gjenåpningen av synagogen etter krigen, sier Joav Melchior.
Det er for øvrig en gammel jødisk tradisjon å be for kongen og Norge hver uke.
– Kongebønnen er den eneste vi leser både på norsk og hebraisk, sier Melchior.
Føler seg velkommen
Han sier det jødiske trossamfunnet føler seg velkomment og inkludert i Norge.
– Som ung rabbiner opplevde jeg skytingen mot synagogen i september 2006. Det gjorde sterkt inntrykk da vi fikk støtte fra andre trossamfunn og lokalmiljøet. Det lå en varm klem i tilbakemeldingen fra alle rundt oss, sier Melchior.
Her er Oslos biskop Ole Chr. Kvarme på besøk hos den unge rabbineren Joav Melchior (t.h.) utenfor synagogen i Bergstien i 2006 for å markere sympati etter skytingen bare dager i forveien.Arkivfoto: Morten Holm / NTB
Det vakte også internasjonal oppmerksomhet da muslimske ungdommer etter terrorangrepet mot synagogen i København i 2015 tok initiativ til å danne en «fredsring» rundt synagogen i Oslo. De sto som symbolske skjold for å vise solidaritet med jødene.
– Undersøkelser har vist at antisemittismen er et problem som ikke klarte å dø med 2. verdenskrig og holocaust. Men vi opplever at antisemittismen er en fare storsamfunnet tar på alvor og viser med all tydelighet at dette er noe alle har ansvar for, og som vi sammen skal jobbe imot, sier Melchior.
