Unge rapporterer om dårligere psykisk helse etter pandemien. Bydel St. Hanshaugen tar tak i problemet med ny metode

Ifølge seksjonssjef for skolehelsetjenesten og FACT-Ung, Ina Takle Renskaug, har antallet unge med store psykiske utfordringer som er henvist til spesialisthelsetjenesten i indre Oslo, økt med 30 prosent de siste par årene.

Hun mener det er viktigere enn noen gang å samordne ressursene rundt ungdommen for best mulig å kunne hjelpe.

– De som blir syke, er sykere enn hva de var. Pandemien gjorde at mange ble sittende hjemme alene. Det ble vanskeligere å få den hjelpen de trengte. Mange falt ut av skolen og klarte ikke å komme tilbake igjen, sier Takle Renskaug.

Flere enn før sliter

Våren 2021 gjennomførte Statens Undersøkelseskommisjons for Helse- og omsorgstjenester en kartlegging av situasjonen i tjenester og hjelpetilbud rettet mot barn og unge med behov for psykisk helsehjelp.

Kommisjonen la i mars 2022 frem sine funn i rapporten «To år med pandemi – status for det psykiske helsetilbudet til barn og unge».

Oppsummert fant de et økt antall barn og unge som utviklet alvorlig psykisk lidelse under pandemien. Dette er unge som sannsynligvis vil ha behov for tjenester over lang tid. Pandemien tydeliggjorde samtidig sårbarheter i helsetjenestene.

– Vi vet at to år med pandemi og smittevernstiltak var langt mer inngripende og langvarige i Oslo enn andre deler av landet. Det preget barn og unges hverdag og påvirket deres livskvalitet og psykiske helse, sier seksjonslederen.

Bydelen samordner hjelpen

Omkostningene er store både for barnet, familiene og samfunnet som helhet.

– Livene til barna blir satt på vent, og mange får problemer de tar med videre i voksenlivet. Tidlig, god og riktig hjelp er avgjørende for barnas videre utvikling og for hva som kreves av helsevesenet når de unge blir voksne.

For å hjelpe de unge som sliter tungt, har bydel St. Hanshaugen, med hjelp fra Lovisenberg Sykehus og NIC Waals institutt, de siste par årene styrket hjelpetilbudet innen psykisk helse. Bydelen har satset spesielt på en hjelpemodell som kalles FACT Ung (fleksibelt aktivt, oppsøkende behandlingsteam).

Målgruppen er ungdom fra 12 til 24 år med moderat til alvorlig psykisk lidelse og som har omfattende funksjonsvansker og behov for helhetlig oppfølging i et mer fleksibelt og tilpasset opplegg.

Modellen handler oppsummert om å samordne alle delene av hjelpeapparatet i et tverrfaglig team rundt ungdommen, for best mulig å kunne hjelpe. Målet er at ungdommer som har falt mellom alle stoler skal få relevant utredning, behandling og rehabilitering. Tilbudet gis på ungdommenes og familienes arenaer.

– Fragmenterte tjenester gjør at de unge blir kasteballer. Vi ønsker at alle tjenestene skal sitte rundt bordet og tenke på hele livet til ungdommen. Vi ser hele mennesket og tenker helhetlig rundt behandling, skole, jobbmuligheter, bolig, fritid, foreldre og nettverk man kan støtte seg til, sier Takle Renskaug.

– Mange brutte relasjoner

Fact-teamet kan samarbeide med opptil ti ulike instanser. For eksempel barnevernet, NAV og spesialisthelsetjenesten. Hjelpen trappes opp og ned etter pasientens behov.

– Ungdommene har som regel strevd over tid på mange områder og har falt ut av skole og jobb. Mange har hatt tilbud som ikke har fungert, så det er snakk om mange brutte relasjoner, sier Takle Renskaug.

Så langt har 22 personer og deres familier fått hjelp av det tverrfaglige teamet. Av disse har alle hatt behov for et tilrettelagt skoleløp, det vil si at de tar den videregående skolen på fire år i stedet for tre, får fritak for enkelte fag eller tar spesialskole.

– Målet er at ungdommene skal ha et godt faglig team av folk rundt seg, som støtter ungdommene og familiene deres. Det hjelper ikke å få behandling, om du ikke har et trygt sted å bo eller ikke vet om du har en skole å gå til, sier Takle Renskaug.

Pandemien rammet ekstra hardt i Oslo

Også Ung i Oslo-undersøkelsen bekrefter funnene som tyder på at stadig flere unge sliter.

I undersøkelsen oppga 62 prosent at pandemien klart påvirket livet deres i negativ retning. Pandemiens negative sider var langt mer uttalt blant ungdom i Oslo enn blant ungdom andre steder i landet.

– Det er rimelig å tolke forskjellene mellom Oslo og resten av landet i sammenheng med at restriksjonene som fulgte med pandemien, var langt mer inngripende og langvarige i Oslo enn stort sett alle andre steder i landet, fastslår undersøkelsen.

Internasjonale studier tyder også på at gravide og spedbarnsmødre har vært en spesielt utsatt gruppe.

Flerårig trend

Men også før pandemien økte antallet unge som slet psykisk. Fra 2015 til 2021 økte andelen ungdom i bydel St. Hanshaugen som oppga å ha «mange psykiske plager de siste dagene» fra 15 til 22 prosent, ifølge Ung i Oslo-undersøkelsen.

Andelen var større blant jenter enn blant gutter. Grupper som etniske minoriteter, skeive og unge med funksjonsnedsettelser har høyest risiko for å utvikle psykiske plager og uhelse.

Blant skeive i aldersgruppen 18-24 år er over halvparten lite tilfreds med sin psykiske helse. Det samme gjelder barn som mottar hjelp fra barnevernet.

– Det var krise

Og hva sier erfaringene etter drøyt to år? Lykkes bydel St. Hanshaugen med å hjelpe de som faller utenfor?

Noen anonyme svar fra ungdom som har deltatt i programmet kan tyde på det.

«Det var krise når behandler på BUP skulle slutte. Jeg ville ikke til FACT Ung, men det var en god overgang og det er fint å vite at jeg kan få oppfølging her i mange år fremover. Det er fint å ikke bytte sted og behandlere selv om jeg blir eldre. Det er også fint at jeg ikke blir skrevet ut når jeg har gode perioder».

«Hvis jeg eller behandler må avlyse, kan jeg som oftest møte noen av de andre i teamet eller dagen etter. Da slipper jeg å vente i to uker på ny time».

– Vet ikke hva jeg skulle gjort

Også familiene svarer positivt:

«Det er ikke lett å ha et sykt barn og forstå offentlige systemer, det har vært avgjørende for oss å få helhetlig hjelp fra FACT Ung over tid, som også samarbeidet med andre offentlige instanser, så ungdommen vår kan bo hjemme».

«Vi vet ikke hva vi skulle ha gjort uten oppfølging og veiledning fra FACT Ung. De har ulike kompetanse og hjelper oss med ulike ting. Det er godt å vite at de kjenner oss. De er som en familie».

«Det er trygt å ha spesialisthelsetjeneste med lege, psykolog og familieterapeuter på ett sted. Å ha så tett kontakt oppleves trygt. Vi kan bare sende sms og ringe».

Bydelen oppsummerer på denne måten:

– Vi har kjempegode erfaringer. Barn opplever større livskvalitet og fremgang på flere områder. Den tverrfaglige arbeidsmetoden gjør at vi forstår mer av totalbildet. Vi stabiliserer de syke, unngår kriser og i noen tilfeller unngår vi innleggelse, sier Renskaug Takle.