Cora er glad for at vi er blitt flinkere til å kjøpe brukte klær. Nå håper hun vi tar steget videre og begynner å reparere.Foto: Rebekka Juson
Cora (26) sykler hjem til folk etter deres ødelagte klesplagg. Etter kort tid leverer hun det tilbake ferdigfikset
– Oslofolk kan bestille reparasjon via nettsiden. Så kommer jeg og henter klærne, leverer de til skredderen jeg samarbeider med og leverer det tilbake på døra di igjen, sier Cora.
Har du opplevd at buksa du brukte lang tid på å finne revner? Eller at du får et hull i favoritt t-skjorta og glidelåsen i veska blir ødelagt? Kaster, donerer eller reparerer du da?
Forskning viser at nordmenn kaster omtrent 23 kilo klær i snitt, hvert år. Mote- og tekstilbransjen er en svært forurensende industri, og desto mer klær hver og en kjøper, desto mer øker produksjonen. Kanskje bør vi begynne å reparere klærne våre.
Cora Gabrielle Møller Jensen (26) fra St. Hanshaugen skulle ønske fiksing ble en større del av norsk kultur.
– Da jeg bodde i India, så jeg hvor utrolig enkelt det var å få noe fikset, fordi det var en skredder på annethvert gatehjørne. Hvis en stropp røyk på sandalene, så droppet man innom en skredder og fikk det ordnet på kort tid. Reparasjon var tilgjengelig og rimelig. Da merket jeg hvor liten del enkel fiksing er av norsk kultur, forteller Cora.
Cora brenner for et mer bærekraftig samfunn. Vi må begynne å reparere tingene våre, mener hun.Foto: Rebekka Juson
Elsker brukte ting
Annonse
Selv elsker hun å gå på loppemarked eller i bruktbutikker, der hun får gleden av det som er gammelt nytt.
For kort tid siden lanserte hun tjenesten beholde.no, med mål om å reparere plagg fremfor å kaste dem.
– Nå som folk er blitt mer vant til å kjøpe klær brukt, da kan neste steg være å begynne å reparere dem. Slik kan vi sammen skape en enda mer bærekraftig by, sier Cora.
Cora er bekymret for dagens materialistiske samfunn, som gjør at mange kjenner på følelsen av at man ikke har noe å ha på seg, selv om klesskapet er fullt av klær?
– Å reparere føles som en større prosess. Reparatører er ikke særlig tilgjengelige. I tillegg har vi blitt vant til tjenester som henter og leverer ting for oss på døra, så det føles som et tiltak å måtte reise et sted for å levere inn noe. Tradisjonell reparasjon har gått i glemmeboken hos mange.
– Før så var det sånn at man fikk klær sydd. Det tror jeg skapte et helt annet eierskap til produktet, noe som også gjorde reparasjon mye mer aktuelt. Ved å forlenge levetiden til plaggene våre, vil vi kunne få mindre tekstilavfall, påpeker Cora Gabrielle Møller Jensen.
