Eivind Henriksen fra Bjørndal tok historisk VM-bronse i slegge. Under finalen fikk han hjerteflimmer

Det var Eivind Henriksens andrekast på 80,87 meter som ga norsk bronse i Eugene lørdag kveld. Han utgjorde pallen med de polske kjempene Pawel Fajdek (81,98) og Wojciech Nowicki (81,03).

Fajdek tok sitt femte strake VM-gull.

Medaljen kom et snaut år etter at mannen som representerer Idrettsklubben Tjalve smått sensasjonelt tok OL-sølv og satte norgesrekord på 81,58. Bronsekastet i Eugene er det nest lengste Henriksen har hatt i karrieren.

– Jeg hadde en rar følelse i kroppen fra oppvarmingen, og jeg skjønte ikke helt hva det var for noe. Jeg lurte på om jeg var nervøs for første gang i mitt liv. Det var som gelé i kroppen, sa han til den skrivende delen av norsk presse.

Det var først etter finalen at han skjønte hva som var feil.

– Jeg kom ut etter konkurransen og tok en EKG-måling på klokka og fant ut jeg hadde hjerteflimmer. Da fikk jeg svar på hvorfor kroppen føltes rar ut. Det er noe jeg har hatt mange ganger før. Jeg hadde to tilfeller av det under konkurranser i fjor. Det gjør at jeg ikke klarer å prestere helt på topp i dag.

Ikke farlig

Han fortalte videre at hjerteflimmeret fortsatt pågikk da han snakket med journalistene. Henriksen sier at det gjør at man føler seg «shaky» i beina og at hjertet dunker urytmisk.

– Det er ikke så mye å gjøre annet enn å hvile. Om det er pågående over tid, så har jeg tabletter for det. Det er ikke noe farlig. Det første tilfellet hadde jeg da jeg var 13 år. Jeg har vært og sjekket det flere ganger.

Han sier at det hele opplevdes annerledes denne gangen.

– Det kom ikke så brått på. Det kom mer sigende. Normalt kommer det rett etter kast. Denne gangen kom det ikke så brått på.

Covidskrekk

Som om ikke hjerteflimmeret var nok, hadde han sine problemer før konkurransene kom i gang også. Da var han syk med feber.

Han lurte på om det kunne være covid, siden treneren hans var en av dem som testet positivt på det mens de begge bodde på samme rom.

– Jeg var ganske sikker på at jeg hadde dratt med meg noe hjemmefra, så jeg var ikke veldig bekymret for covid. Jeg kom meg ganske kjapt ut av det rommet. Jeg delte rom med treneren min som testet positivt, men han hadde ingen symptomer. Det var en liten sjanse der, men det gikk bra. Jeg ble syk dagen før de første testet positivt. Det kunne vært covid, men det var ikke det. Guttungen var dårlig før jeg dro. Slik er det når du har barn i barnehagen.

Tøffere

31-åringen fra Bjørndal i Oslo har i det hele tatt slitt mye med sykdom og skader etter OL-sølvet i Tokyo sist sommer.

– Det har vært tøffere til dette VM-et enn det var til OL. Det at jeg står her med enda en medalje, det er jeg veldig fornøyd med.

– Hvordan opplevde du finalen og bronsekastet?

– Jeg er absolutt i form. Det var ikke noe drømmetreff det kastet der. Etter det tenkte jeg at det kunne gå fryktelig langt, men så fikk jeg det ikke helt til på grunn av at kroppen ikke var helt med. Det var mer å hente. De to siste rotasjonene sto på samme sted. Jeg var tappet for energi, og det krever litt å mobilisere til kast over 80 meter.