Nytt monument ved Slottsparken hedrer rusbrukere og demonstranter som aksjonerte mot politi

Prosjektet «Små monumenter» retter søkelyset mot det åpne rusmiljøets historie i Oslos byrom. Det løfter fram tre steder som har vært sentrale i denne historien; Eika ved Akerselva, Plata ved Oslo S og Nisseberget i Slottsparken.

• Les også: Badstuflåtene på Operastranda har endelig ankret opp et nytt sted. Gjett hvor?

Prosjektet stiller spørsmål ved hvem som blir hedret og minnet og hvem som blir glemt, ved å trekke frem en av de mindre eksponerte historiene om Oslo, ifølge Koro.

Slottet sa nei

Egentlig skulle monumentet ved Nisseberget plasseres i Slottsparken, men Slottet sa nei til plasseringen. Skulpturen har stått utenfor Kunstnernes Hus i påvente av dagens plassering.

På Nisseberget i Slottsparken, et steinkast unna skulpturen, ble det omsatt og brukt narkotika fra midten av 1960-tallet til 1984, selv om miljøet i perioder måtte flytte seg på grunn av politiaksjoner.

Den største av disse politiaksjonene skjedde natt til 1. mai 1978 på Nisseberget. Under aksjonen fikk rusmiljøet støtte fra det politiet kalte langt mer profesjonelle demonstranter, og det brøt ut regelrette opptøyer. Politiet gikk inn med tåregass og hester, og en politibil ble veltet. Demonstrasjonene fortsatte også neste dag, forteller Koro.

En sannferdig fortelling

Monumentet er en ydmyk steinsokkel med figurer utført i miniatyr som gjengir slaget i Slottsparken.

Arbeidet handler om å belyse livene som er levd og tapt til rus i Oslos gater. Kunstnerens mål er å bidra til en mer sannferdig fortelling om byen og dens befolkning.

Små monumenter er en videreføring av Sandås’ kunstbok-prosjekt Narkoatlas – Oslo, som ble utgitt i 2016. Boken forteller historien til Oslos åpne rusmiljø, fra det oppstod i Slottsparken i 1966 og frem til i dag.

Politiets uro-aktivitet

– Da jeg som meget ung mann begynte å frekventere «berget» på tidlig 80-tall var det fortsatt en rest av uskyld og idealisme over greia, selv om den var under konstant press fra politiet og harde kriminelle miljøer, sier Harald Lange i Torggata blad.

– I 1984 var det langt på vei over, året etter helt slutt. Politiets uro-aktivitet oppnådde den «ønskede effekten mot uønskede personer», og den lange marsjen mot den blytunge, markedsliberalistiske virkeligheten på Plata begynte, via Egertorget, sier Lange.

Utenforskap og urettferdighet

De to andre skulpturene som utgjør prosjektet ble utplassert i 2019. Monumentet til «Eika» nederst på Grünerløkka tar form som en benk, og på «Plata» ved Oslo S i form av en steinsokkel.

Billedkunstner Lars Sandås arbeider med grafikk, tegning, maleri, skulptur og publikasjoner. I mye av sitt arbeid behandler han samfunnsnære og politiske temaer som utenforskap, fordeling, urettferdighet og vold.