Et normalt liv innebærer å vite om barnet ditt kommer til å leve trygt og lykkelig

Jeg kom inn i klasserommet og la merke at alle elevene var på plass allerede. Men jeg var ikke kommet for sent. Læreren så jeg var overrasket og fortalte at jeg ikke var forsinket. Alle var bare kommet i god tid for ikke å gå glipp av noe av norskkurset.

Alle i min gruppe er fra Ukraina, men ingen satt her fordi ønsket å flytte fra hjemlandet sitt og starte opp igjen i et annet land. De var her på grunn av krigen.

Pluss

Oslopolitikerne lovet barn gratis reise med trikk, buss og T-bane i følge med en voksen på dagtid. Men nå blir det ikke noe av likevel

Jeg husker jeg en dag leste en artikkel om at kommunen vurderte å kansellere gratisbillettene på offentlig transport for ukrainske flyktninger. Klassekamerater jeg snakket med mente det var greit. Det er helt normalt å betale for billettene sine selv. De kom ikke til Norge på grunn av gratis transport. De kom hit fordi de vurderte Norge som et land hvor de kunne leve normale liv.

Hva er et normalt liv?

Men hva er et normalt liv? Vel, det er det ulike syn på. Men hvis vi ser vekk fra valget om å reise på ferie til Costa Rica, Den franske rivieraen eller Bahamas, så er det noen enkle fellestrekk som går igjen. Bare spør de som sliter. De synes det er vanskelig når:

De ikke vet om det står bra til med sine nærmeste, som de elsker, fordi de ikke får kontakt med dem. De reddet barna sine fra bomberegnet og og ikke vet hvordan de skal få råd til mat, fordi de forlot hjemmet i all hast uten kort eller penger. Det koselige hjemmet ditt er ødelagt av krigen.

Alle kan se for seg denne situasjonen.

Et trygt sted for dine kjære

Det å ha et normalt liv innebærer med andre ord å vite om barnet ditt kommer til å leve trygt og lykkelig. At det fins et sted for dine kjære å komme hjem til. Et hjem der du kan hjelpe og ta vare på andre. En hverdag der du kan dele høydepunktene i livet ditt med dine nærmeste.

Jeg klarer ikke uttrykke hvor lykkelig jeg blir når jeg hører klassekameratene mine snakke om slike øyeblikk igjen. Litt etter litt tar de tilbake til sine vanlige liv og løser hverdagens problemer og situasjoner, der de kan planlegge de nærmeste dagene igjen.

Derfor er de her i Oslo. Jeg vil benytte anledningen til å takke oslofolk, offentlige ansatte, NAV-representanter og lærerne som hjelper oss. Og jeg vil at du skal vite at vi er takknemlige for din hjelp og omsorg.

Vi sees her igjen om en uke eller to!