Skjult skisse oppdaget under overflaten på Edvard Munchs Madonna

Avsløringen gir ny og verdifull innsikt i hvordan, og når, et av Edvard Munchs mest kjente malerier ble til.

Den oppsiktsvekkende oppdagelsen ble gjort av Nasjonalmuseets malerikonservator Thierry Ford og fotograf Børre Høstland, gjennom undersøkelser med infrarødt kamera. Teknikken gjør det mulig å se under den synlige malingsoverflaten til malerier.

• Les også: Holocaustsenterets nybygg åpnet: - Vårt forsvarsverk mot rasisme, sier Erna Solberg

«Madonna» skal stilles ut i Munch-rommet i det nye Nasjonalmuseet som åpner 11. juni 2022, og har i forkant av visningen blitt konservert og forsket på.

Prøvde annen komposisjon

Maleriet viser en kvinne med buet rygg som holder den ene armen bak hodet, og den andre bak ryggen. På en bakgrunn av bølgende linjer, er hun avbildet med lukkede øyne, og ser nesten ut som hun flyter.

Ved hjelp av det infrarøde kameraet, som viser skjulte detaljer bak malingslaget, har Ford og Høstland fanget opp flere skissestreker rundt kvinnens venstre arm. Skissene avslører at Munch prøvde ut en annen komposisjon, før han landet på den endelige som også er brukt i senere versjoner av maleriet.

Ny datering

Munch malte til sammen fem versjoner av Madonna. Alle er signert av kunstneren, men ikke datert. Basert på utstillingshistorie, teknikk, skisser og ulike skriftlige kilder, er det en generell enighet blant Munch-forskere at de alle ble malt mellom 1894 og 1897.

Nasjonalmuseets versjon har til nå vært datert til 1894–95. Det nye funnet støtter nå tidligere teorier om at Nasjonalmuseets versjon er det første han malte.

– De nye funnene, i kombinasjon med tidligere forskning, gjør det rimelig å anta at Edvard Munch gjorde ferdig denne versjonen i 1894. I tillegg gir det oss interessant kunnskap om hvordan kunstneren jobbet med sine komposisjoner. Vi kan se at han eksperimenterte med å la begge armene henge ned. Sammenlignet med andre skisser med lignende motiv, kan de nyoppdagede skissene fortelle oss at han var nølende til hvordan han ville plassere armene til Madonna, sier kurator ved Nasjonalmuseet, Vibeke Waallann Hansen.

Gir ny forståelse

– Det svært spennende funnet kaster lys over Madonna og Edvard Munchs arbeidsprosess. Funnet understreker hvor viktig det er med samarbeid på tvers av ekspertise, i dette tilfellet mellom Nasjonalmuseets konservatorer og fotografer, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

Det nye Nasjonalmuseet har avanserte tekniske verksteder som gjør det mulig å forske mer på samlingen.

Et motstridende motiv

Kvinnen er tilbakevennende tema i Munchs kunstnerskap. Ofte er hans skildringer av kvinner tvetydige og fulle av motsetninger. Tittelen Madonna, som vanligvis er assosiert med Jesu mor, står i kontrast til både figuren, og maleriets alternative tittel Elskende kvinne. Over kvinnens hode er det en glorie, men den er i dette tilfellet rød, og ikke i gullfarge, slik den ville vært i religiøs sammenheng.

– Edvard Munchs framstilling av en «elskende kvinne» var noe helt nytt og oppsiktsvekkende i hjemlandet. Det var ingen tradisjon for erotiske motiv i norsk kunst på Munchs tid. Det kom sterke reaksjoner i etterkant av at maleriet ble vist for første gang i Kristiania i 1895, sier Waallann Hansen.

Munch i det nye Nasjonalmuseet

Når det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022, vil den lange tradisjonen med et eget Munch-rom bli videreført. Nasjonalmuseet har en betydelig Munch-samling bestående av 57 malerier samt mange grafiske blad og tegninger.

18 av kunstnerens mest betydelige og kjente malerier fra 1890-årene vil bli presentert i det nye Munch-rommet, blant annet Skrik, Pikene på broen og Melankoli – og Madonna.