Låta Oslo handler blant annet om en følelse som startet da Alexander Kiellands plass forandra seg.

Oslo City Fuckboy har laget en oslosang om dem som forlater byen frivillig og de som blir gjemt vekk. Se videoen

Oslo-bandet har laget en sang om at hovedstaden forandrer seg når mennesker forsvinner fra den. — For ti år siden var det andre mennesker som eide denne byen, både bokstavelig og billedlig talt, sier bassist og gitarist Øistein.

Publisert

Det er helt folketomt og stille utenfor Oslo City. En enslig måke flyr lavt fra den ene kanten av bildet til den andre og en svak lyd av by som ikke ha våkna, blir bytta ut med dempet elgitar.

Sånn begynner videoen til låta «Oslo», en sang som tekst- og låtskriver Øistein Engelsen Fjæra sier handler om hvordan byen forandrer seg sammen med menneskene i byen.

Regissør og fotograf tok med seg kamera ut tidlig på orgenen for et par måneder siden.

— Byen er menneskene

— Når man kommer i en viss alder, begynner de du har blitt voksen sammen med å flytte tilbake dit de kom fra. Så selv om byen vokser og det bor flere og flere mennesker her, føles det som om det ikke bor noen her på et vis. Byen er menneskene som bor der. Det er de som skaper Oslo for meg, sier Øistein, som også spiller gitar og bass.

Han ville også fortelle om en følelse som startet da Alexander Kiellands plass forandra seg, og det begynte å komme mer enn brune puber og gatekjøkken.

— Jeg var den første jeg kjente som bodde der, alle andre bodde enten på Grünerløkka eller Frogner. Men så begynte å det å skje ting, og jeg husker en dag vi satt på det første hipsterstedet som åpna, vi var noen kamerater som var ute for å ta en øl. Rett ved siden av oss, på plenen, satt junkiene fra hospitset og satte skudd. Jeg tenkte at det var bra at de kunne være her midt i byen. Siden ble hospitset lagt ned, og plutselig var det ikke flere junkies igjen, forteller Øistein til VårtOslo.

Fotograf og regissør prøvde å ta bilder av steder man kan kjenne igjen hvis man kjenner stedet godt. De ønsket å unngå postkortfaktor.

— Gentrifiseringen gjemmer bort mennesker

Alle de menneskene han hadde pleid å treffe på butikken og blitt vant til å se hver dag, var ikke der lenger.

— Gentrifiseringen gjemmer bort de menneskene som har vært med på å skape bykulturen. De som bor igjen i sentrumsbydelene er ofte engasjerte og politisk aktive og opptatt av de svake i samfunnet, og det er bra det, men for ti år siden var det de andre menneskene som eide dette stedet, både bokstavelig og billedlig talt, sier han.

Låtskriveren sier at han elsker Oslo by slik den er nå.

— Det er en by som har mye mer å by på enn da jeg vokste opp, men vi må ikke glemme at det skal være plass til alle typer mennesker i alle bydeler. Det er jo det som alltid har vært så fint med Oslo. Oslo er byen som aldri finner seg sjæl. Hva er sjela til Oslo? spør alle. Men det er jo sjela til Oslo det, det at byen aldri finner sjela si, sier han.

Har man ikke bodd ved Stensparken er det ikke sikkert man kjenner igjen denne undergangen mellom parken og Stensgata.

— Bilder man kan legge minner i

Han forteller at de jobbet mye med å få budskapet i sangen til å skinne gjennom i musikkvideoen. Først satte de seg ned, hele bandet, for å komme opp med steder som har betydd noe for dem, hvor de kan huske å ha opplevd noe.

— Sånn tenker jeg det fungerer når man ser videoen også, når man ser stedene man kjenner igjen, kommer man på et eller annet. Noen man møtte der eller noe man opplevde på det stedet. Videoen har blitt en samling bilder man kan legge minner i. Derfor ville vi ikke at det skulle være mennesker på bildene, forteller Øistein.

Deichman og Trefoldighetskirken sett fra trappene opp fra Møllergata.

Filmet tidlig på morgenen

Ola-Markus Thaulow har dagjobb som regissør. Han har regien på videoen og spiller trommer i bandet Oslo City Fuck Boy. Han forteller hvordan bandnavnet åpenbarte seg for dem, takket være en ung kvinnes ubetenksomme bemerkning på Angst Bar for snart fire år siden.

— Jeg og Øistein spilte i et annet band, men ble enige om å starte et nytt et med broren min som vokalist. Så var vi på byen med vennegjengen, og en jente kom bort og spurte om noen i gjengen var en fuckboy. Ingen av oss visste hva ordet betydde, og da vi fikk forklaringen tenkte vi at det var det perfekte navn på et rockeband. Så la vi på Oslo City, og da ble det dobbelt så bra, sier Ola-Markus.

Videoen er filmet mellom fire og ti på morgenen i løpet av en helg for et par måneder siden, forteller han.

Slippkonsert for det andre albumet spilte de for et Rockefeller fullt av folk.

Fått gjort mye på tre år

Oslo City Fuckboy har holdt på i over tre år, og rukket å spille på en del norske festivaler og på en håndfull konsertscener i Oslo. De har gitt ut to album og lanserte den siste skiva i selveste storstua, Rockefeller.

Å kalle det en kometkarriere vil kanskje være å overdrive, men de har fått gjort mye på kort tid. Bandet har som motto «å spille når som helst, hvor som helst» og skriver i bio-en sin at de alltid går inn med hodet først. De lover dessuten «alltid; hastighet og hud, svette, sjarm og sjel.» Bandet er igang med nytt album og planlegger slipp til høsten.

På videoproduksjonen har Ola-Markus Thaulow hatt med seg fotograf var Vi Duc Troung, Henrik Berge og Haavard Albertsen.

Foruten Øistein Fjæra Engelsen på bass og trommis Oma Thaulow Lisberg, betsår Oslocityfuckboy Andreas Thaulow Lisberg på vokal, gitarist Petter Eilirtsen, Jørgen Keiserud, som også spiller gitar, og så har de med seg Peder Karijord som spiller keyboard.

Powered by Labrador CMS