Hver gang «SÆDFUCK» forsvinner, dukker den opp igjen etter kort tid.
Hver gang «SÆDFUCK» forsvinner, dukker den opp igjen etter kort tid.

Oslo øst får sitt første strømførende ulvegjerde på Bøler – 1000 meter unna «SÆDFUCK»-taggen

Både Sørli besøksgård i Østmarka og Bogstad gård i Nordmarka har satt opp rovdyravvisende gjerder for å holde ulven unna sauene. Her må foreldrene passe på nysgjerrige barn, så de ikke får støt fra strømgjerdet.

Publisert

Mange, særlig innbyggere i Oslos østlige bydeler, har et kjærlighetsforhold til graffitiverket «SÆDFUCK» på Bøler. Skriften på betongen under brua ved T-baneholdeplassen i forstaden dukket først opp i 1986 og er gjennom årenes løp blitt forsøkt fjernet flere ganger. Men hver gang «SÆDFUCK» forsvinner, dukker den opp igjen etter kort tid.

Mindre enn 1000 meter i luftlinje fra «SÆDFUCK», ved Sørli besøksgård, har Oslo nå fått sitt første rovdyravvisende strømgjerde, oppført etter 2018-forskriften for denne typen innhegning.

Mannen som står ansvarlig for å sette opp gjerdet er Jon Stabekk. Han er også er avtroppende leder for Østfold lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Sauene på Sørli besøksgård er av rasen gamal norsk spelsau.
Sauene på Sørli besøksgård er av rasen gamal norsk spelsau.

Kraftig strøm

— Dette er det mest urbane rovviltgjerdet jeg har satt opp, sier Jon Stabekk, som også er daglig leder for Ht Gjerder Østfold og Akershus AS.

Gjerdet skal beskytte sauene som beiter på besøksgården mot ulv. I skogen like inntil Sørli ligger nemlig Østmarka, hvor det finnes en revirmarkerende ulveflokk. Rundt besøksgården ligger turstiene tett i tett til glede for mosjonister, både voksne og barn.

Foreldre må passe godt på nysgjerrige barn som måtte ønske å klappe søyer eller lam, for kommer en lekelysten krabat borti strømgjerdet, får ungen strøm på minst 4500 volt gjennom kroppen.

— Jeg har fått sånne støt flere ganger. De første gangene kjenner du det godt, for å si det slik, men du venner deg til det. Det føles litt som et kraftig kjerringstøt, sånn som du får om du slår albuen på en spesiell måte, sier Stabekk.

Jon Stabekk utenfor gjerdet da det nesten sto ferdig i desember.
Jon Stabekk utenfor gjerdet da det nesten sto ferdig i desember.

Kommunal besøksgård

Bestyrer ved Sørli besøksgård Ragna Kronstad forteller at det for tida er 13 sauer totalt på bruket, og at det til enhver tid vil være et sted mellom ti og 20 sauer innenfor hegnen, i tillegg til høner og kaniner. Den kommunale besøksgården har vært i full drift siden september i fjor.

— Sørli besøksgård har som mål å invitere til læring om hvordan maten blir til. Vi ønsker å vise hele veien fra jord til bord, og hele kretsløpet med beitedyr, ressursbruk og kompostering, sier Kronstad.

— Er dere urolige for at folk skal få et kraftig støt om de kommer borti gjerdet?

— Vi skilter godt og opplyser om at det er kraftig strøm i gjerdet, så vi regner med det vil gå bra, sier Kronstad.

Ikke helt rovdyrsikre

Jon Stabekk har holdt på med å sette opp rovviltavvisende gjerder i tre år. Bakgrunnen hans er fra gardsdrift i Halden kommune med korn, gris og skog, samtidig som han har jobbet som byggmester.

— For ti år siden var det vanlig å kalle det «rovdyrsikre gjerder», men i dag vet man bedre, så nå heter det «rovdyravvisende gjerder», sier Stabekk.

TIL VENSTRE: Det er ikke bare enkelt å holde gjerdene fri for vegetasjon i vekstsesongen. TIL HØYRE: Netting på bakken kan gjøre det vanskeligere for rovdyr å grave seg under et gjerde.
TIL VENSTRE: Det er ikke bare enkelt å holde gjerdene fri for vegetasjon i vekstsesongen. TIL HØYRE: Netting på bakken kan gjøre det vanskeligere for rovdyr å grave seg under et gjerde.

Kilometerlangt gjerde

Støtten til rovdyrgjerdene utbetales av Statsforvalteren, tidligere kjent som Fylkesmannen. Støtten går til å sette opp gjerdene, men merarbeid knyttet til inspeksjon og vedlikehold av gjerdene må bekostes av beitebrukeren selv.

Rådgiver Sigurd Bakken ved klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken sier han ikke har fullstendig oversikt over hva som kan være satt opp av rovdyrgjerder i Oslo lenger tilbake i tid enn ti år, men antar det ikke kan være snakk om særlig mange.

— Det er satt opp et rovdyravvisende gjerde i forbindelse med dyrene på Bogstad gård i Sørkedalen i 2017, opplyser Bakken.

Sørli besøksgård har søkt Statsforvalteren og fått tilskudd på 140 000 kroner til å sette opp 1400 meter gjerde. Gjerdet på Sørli besøksgård ble til slutt omtrent 950 meter langt, ifølge Stabekk.

En lengre versjon av denne saken er tidligere publisert på Rovdyr.org

Powered by Labrador CMS