Fredag morgen ringte en person til brannvesenet og meldte ifra om kattemjau fra en pipe i et klubbhus på Nordstrand.
Et team fra Kastellet brannstasjon rykket ut for å undersøke saken og hjelpe den tilsynelatende fangede katten.
– Ved ankomst begynte de straks å sjekke pipe og peis, da det var her lydene kom fra. De finkjemmet pipeløpet med lommelykter og kamera. Et spesielt trangt parti i pipeløpet ble sjekket med pinner og improviserte verktøy, men det var ingen tegn til katten, gjenforteller Oslo brann- og redningsetat på sin Facebookside.
– Mens våre brannkonstabler vurderte situasjonen, hørte de plutselig forsiktige mjau igjen. Jakten fortsatte.
Annonse
– Latteren satt løst
Under huset var det luftkanaler, blant annet til pipa, og disse måtte også sjekkes. Katten ble lokket med leverpostei, i håp om at det kunne friste den ut.
– Samtidig sjekket våre brannkonstabler om de kunne lokalisere mjauene fra innsiden av huset. Lyden som kom med ujevne mellomrom hørtes litt metallisk ut.
Så ble det sjekket nærmere bak TV-en. Der ble endelig «katten» funnet.
– Det hele viste seg å være iscenesatt av en liten skøyer. I TV-en ved siden av peisen hadde noen plassert en USB-minnepinne som med ujevne mellomrom avgav kattelyder, forklarer brannvesenet videre.
På produktets hjemmesider blir minnepinnen beskrevet som noe du kan "koble til en hvilken som helst USB-A-strømkontakt, og den vil spille av kattemjau for å irritere vennen din, familien din eller kontoret."
– Latteren satt løst. Ingen katt i nød denne gangen, men våre mannskaper fikk i det minste verdifull trening i søk.
Ser på det med glimt i øyet
"Hva kostet dette? Og hvem betaler for denne «morsomme spøken»??? Innringer?? Det er vel ikke offentligheten som betaler?" spør en person i kommentarfeltet under innlegget til Oslo brann- og redningsetat.
Brannvesenet svarer at de prøver etter beste evne å hjelpe til når de får inn slike bekymringer, men at slike oppdrag avbrytes enkelt hvis det kommer andre viktigere oppdrag inn mens det pågår.
– Vi syns dette var en såpass underlig og sjelden opplevelse, at vi har valgt å se på det med litt glimt i øyet. Det kan i beste fall gi andre som hører dyrelyder de ikke forventer, en anledning til å sjekke TV-en før ytterligere tiltak iverksettes.