Oslo kommune uenige med seg selv om hvor danskebåtene og Kiel-ferga bør ligge

Oslo Havn og plan- og bygningsetaten har ulikt syn på hvor utenriksfergene bør gå fra i fremtiden. Nå blir saken sendt til politisk behandling.

– Plan- og bygningsetaten anbefaler en samlet terminal på Kongshavn, sier Stein Kolstø, direktør for fjordbyenheten i plan- og bygningsetaten.

Sporveien krever over åtte millioner i erstatning etter oljelekkasjen i Alnaelva

– Oslo Havn anbefaler en samlet terminal på Vippetangen, sier Espen Dag Rydland, fungerende eiendomsdirektør i Oslo Havn.

Kongshavn er best

Utredningen har sett på seks alternativer som kan effektivisere havne- og terminaldriften i Oslo og skape rom for byutvikling. Hvert alternativ reiser ulike problemstillinger. Noen kan være bedre for havnedriften isolert sett, men dårligere for helhetlig byutvikling, eller motsatt.

– Vi mener en samlet terminal på Kongshavn er det beste alternativet, både teknisk og økonomisk, forteller Kolstø.

De alternativene som samler dagens to terminaler til én er etter deres vurdering de beste. Felles terminal samler støyforurensingen og skipstrafikken på ett sted og blir et felles endepunkt for kollektivtrafikken.

Plan- og bygningsetaten mener også dette alternativet åpner de største mulighetene for boligbygging og arealer til næring og arbeidsplasser, rekreasjon og kulturformål. Det åpner de største mulighetene for fjordnært byliv med en sammenhengende sjønær havnepromenade og rekreasjon på vannet, ifølge Kolstø.

Oslo Havn anbefaler Vippetangen

– Vi mener Vippetangen er det beste og eneste realistiske alternativet for en samlet fergeterminal i Oslo, sier fungerende eiendomsdirektør Espen Dag Rydland i Oslo Havn.

Argumentene for en samlet fergeterminal på Vippetangen er at terminalen kan integreres svært bra med byen og Akershus festning. På Vippetangen er det grunnlag for økt byliv, nærhet til attraksjoner, Oslo S, servering og servicetilbud.

Oslo Havn lister opp følgende argumenter for Vippetangen:

Inntektene fra byutvikling på Hjortnes kan finansiere en moderne, felles fergeterminal med tilfredsstillende arealer for fergene.

Utredningen viser at Kongshavn til bruk for utenriksferger scorer dårligst på klima, miljø og naturmangfold på grunn av skipenes størrelse og hyppige anløp.

Oslo Havn forventer en befolkningsvekst i Oslo og på Østlandet frem mot 2040. Folk må ha varer, og Kongshavn er det eneste gjenværende arealet for vekst i godstrafikken.

De statlige myndighetene varsler mulige innsigelser hvis det etableres fergeterminal på Kongshavn. Det innebærer en betydelig risiko å velge dette alternativet.

Politikerne skal avgjøre

Utenriksfergeutredningen gir et solid og godt faglig grunnlag for den kommende politiske behandlingen. Utredningen med alle vedlegg er på rundt 1 200 sider, inkludert cirka 400 sider med innkomne merknader.

Sammen med Havnestyrets vedtak og plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaling, sendes nå utredningen til byrådsavdelingene for byutvikling og næring og eierskap for politisk behandling.

Dette er utenriksfergeutredningen

Tre steder og seks alternativer er vurdert. Disse er:

• en videreføring av dagens situasjon med delt terminal på Vippetangen og Hjortnes.

• en samlet terminal på enten Hjortnes, Vippetangen eller Kongshavn.

• en delt terminal med én fergekai på både Hjortnes og Kongshavn eller på Vippetangen og Kongshavn.

Alternativene er vurdert opp mot fem temaer: logistikk og transport, havneteknisk, miljø, byutvikling og økonomi. De har alle forskjellige konsekvenser for byen og dens videre utvikling, havna, miljøet, naturen, og økonomien og næringslivet. I tillegg har de konsekvenser for den samlede virksomheten til Oslo havn, tekniske forhold og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.