Det største universitetsbygget i landet skal bygges blant annet på kvikkleire
I sommer ble det oppdaget vanskelige grunnforhold enn antatt ved det nye Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. – Det er ikke kvikkleire som er utfordringen.
– Det er ikke noe i veien for å bygge på kvikkleire, men det må gjennomføres tiltak for å sikre grunnen. Grunnforholdene er vanskeligere enn de første undersøkelsene viste, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg til VårtOslo.
Stortinget vedtok i 2018 å bruke inntil 6,145 milliarder kroner til byggingen av et såkalt Livsvitenskapsbygg i Gaustadbekkdalen, mellom Blindern og Rikshospitalet.
- Les også: Irene fra Frelsesarmeen møtte naboen i køen til slumstasjonen på Rodeløkka. – Det var ekstremt flaut
Store deler av det 67.000 kvadratmeter store bygget vil være forsknings- og undervisningslaboratorier med svært avansert utstyr. Om lag 1000 ansatte og 1600 studenter skal ha sitt daglige virke her.
Problematiske grunnforhold
Men i august ble det kjent at det må gjøres en ny vurdering av det nye bygget, på grunn av økte kostnader i forbindelse med vanskelige grunnforhold, ifølge Uniforum.
– Nå har vi gravd dypt, og grunnforholdene var annerledes enn det undersøkelsene viste først. Grunnforholdene er vanskelige, men det er ikke kvikkleiren som er den største utfordringen. Det verste er at det er vanskeligere å komme til enn antatt i byggegropen. Dermed blir det vanskeligere enn antatt å håndtere og å få ut massene derfra, sier Njaa Aschim.
Setter ikke av mer penger
I etterkant av funnet uttrykte rektor ved universitetet, Svein Stølen, bekymring for at grunnforholdene kunne føre til betydelige kutt i planene for Livsvitenskapsbygget. Men i oktober slo forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) fast at regjeringen uansett ikke setter av mer penger til prosjektet.
Kostnadsrammen blir på 6,1 milliarder, men det utredes nå et mulig samarbeid funksjoner for det nye universitetssykehuset.
Utfordrende byggegrop
Njaa Aschim forsikrer at kvikkleireproblematikken er tatt på alvor.
– Undersøkelsene av grunnforholdene, inkludert vurderingen av kvikkleire, er ferske og vil ikke bli sett annerledes på etter ulykken i Gjerdrum, fordi det er vidt forskjellige områder. Den største utfordringen er ikke kvikkleire, men at byggegropa må håndteres på en annen måte enn det som ble lagt til grunn ved prosjekteringen, sier hun.
Medisin, teknologi og naturvitenskap
Livsvitenskapsbygget er ment som et sted hvor kompetanse fra ulike fagdisipliner ved Universitetet i Oslo skal møtes og sammenveves for å drive utviklingen i samfunnet framover.
– Det er hovedsakelig snakk om kunnskap og innovasjon innenfor medisin, teknologi og naturvitenskap, forteller Stølen til Uniforum: «Dette bygget vil stå i kjernen av det UiO skal drive med, nemlig å løse samfunnsoppdraget vårt, som er å drive verden fremover».
