Manuskriptene blir bevart og holdt hemmelige i det vakre Stillerommet i Deichman Bjørvika frem til 2114, 91 år fra nå.
Foto: Deichman Bjørvika
Kronprinsesse Mette-Marit besøker Framtidsbibliotekskogen i Nordmarka med internasjonale forfattere
Den 21. mai kommer forfatterne vietnamesisk-amerikanske Ocean Vuong og tyske Judith Schalansky for å overlevere sine nyskrevne og hemmelige tekster. I Framtidsbibliotekskogen skal disse tekstene ligge til år 2114.
Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit blir med
på skogsturen og går sammen med forfatterne til Framtidsbibliotekskogen og tar
del i seremonien.
Etter seremonien tar forfatterne med seg tekstene til det
vakre stillerommet i 5. etasje i Deichman Bjørvika hvor tekstene skal
oppbevares fram til 2114. I biblioteket blir det samtaler med de to
forfatterne.
– En stolthet
– Framtidsbiblioteket er en stolthet for byen for vår. Det
bygger bro mellom dagens og fremtidige generasjoner. Framtidsbiblioteket er en
gave og et symbol på fremtidshåp. Jeg er så stolt over at dette er plassert i
Oslos skoger, sier Oslos ordfører Marianne Borgen.
Manuskriptene blir bevart og holdt hemmelige i det vakre
Stillerommet i Deichman Bjørvika frem til 2114, 91 år fra nå.
Framtidsbiblioteket (Future Library) er et kunstverk i Oslos
offentlige rom av den skotske kunstneren Katie Paterson.
Kunstverket består av en skog, et rom, en bok, 100
forfattere og det varer i 100 år: I et skogteig i Nordmarka er det plantet tusen trær. Hvert år skal én forfatter inviteres til å bidra med
en ny tekst. Tekstene skal forbli ulest og upublisert, og oppbevares i et
vakkert stillerom i Deichman Bjørvika til 2114. Trærne blir da til papir som
alle tekstene trykkes på.
Oppmerksomhet i hele verden
Verkets lange varighet gjør det unikt og annerledes. Kjernen
i verket handler om langsiktighet, håp, tillit og ritualer. Kunstprosjektet
berører mange og har fått massiv oppmerksomhet i hele verden siden lanseringen
i 2014.
Det gir gjenklang i folk uavhengig av landegrenser,
religion, språk og etnisitet. Det handler også om vår felles klima- og
naturkrise og om demokratiutvikling fordi det peker framover mot de som enda
ikke er født og som må bli hørt.
Til nå har ni forfattere bidratt med nye tekster: Margaret
Atwood (2014), David Mitchell (2015), Sjón (2016), Elif Shafak (2017), Han Kang
(2018), Karl Ove Knausgård (2019), Tsitsi Dangarembga, og i år Ocean Vuong, og
Judith Schalansky.