Det siste halvåret har forfatteren, Raymond Wardenær kun vært ute et fåtall ganger. Da er det godt selskap i katten Shumshu
Det siste halvåret har forfatteren, Raymond Wardenær kun vært ute et fåtall ganger. Da er det godt selskap i katten Shumshu

En personlig fortelling med egne bilder om oppvekst på Grünerløkka, eller Grønnløkka

Raymond Wardenær har satt sammen noen av sine bilder fra barndommen og ungdommen til ei bok om det å vokse opp i Karlstadgata, med Dælenenga og Freia Chokoladefabrik i nabolaget

Publisert

— Etter at jeg sluttet å jobbe i volleyballforbundet brukte jeg tiden min til å fotografere. Jeg trives godt på Grünerløkka. Jeg tuslet rundt der, og tok en masse bilder, forteller Raymond Wardenær.

— Det er jo der jeg har vokst opp. Jeg så at jeg satt på en stor mengde med eldre bilder fra Grünerløkka, og tanken om å sette sammen bildene fra min oppvekst til en bok, dukket opp, sier Wardenær.

Gutta spiller slåball i gata
Gutta spiller slåball i gata

Sitt første kamera fikk Raymond Wardenær kjøpt i USA for en dollar og 75 cent i 1951. Kameraet var et Kodak Baby Brown, og mange av bildene i boka er tatt med dette enkle kameraet.

Med kameraet har Wardenær dokumentert livet på Grünerløkka, slik det kunne være for en gutt fra Karlstadgata.

— Hester i gata var så dagligdags

— Det er noen ting jeg angrer på at jeg ikke tok bilder av. For eksempel har jeg ikke ett eneste bilde av en hest. Heller ikke av mennene som gikk med drakjerrer på vei til torget.

— Det var så dagligdagse ting at jeg ikke noen gang tenkte på at de ville forsvinne, sier Raymond Wardenær.

Et annet motiv han savner i sin samling er et bilde av butikken på hjørnet av Københavngata og Seilduksgata. Der lå byens minste butikk.

— Hvis det var en kunde der inne, så måtte neste kunde vente utenfor, erindrer Wardenær.

Han har heller ikke lyktes å finne noe bilde av den forretningen i billdedbaser som Oslobilder.

En trikk frakter turister gjennom Grünerløkka i våre dager. Fasadene er de samme som da Wardenær vokste opp. Ellers er det mange detaljer i bildet som avslører at det er av nyere dato.
En trikk frakter turister gjennom Grünerløkka i våre dager. Fasadene er de samme som da Wardenær vokste opp. Ellers er det mange detaljer i bildet som avslører at det er av nyere dato.

— Jeg vil anta at de som har størst glede av min bok, er folk som har, eller som her hatt et forhold til Grünerløkka, sier Wardenær.

Grønnløkka eller Grünerløkka

Blant gamle venner i bydelen utaler han navnet Grønnløkka, slik det ble gjort av innbyggerne der. Siden har han moderert uttalen til det mer offisielle Grünerløkka.

— Et annet navn er Dælenenga. Det uttales Dælenga, og ikke Delenengen eller noe i den retningen. Vi bodde i Karlstadgata, og hadde utsikt mot nord.

— Vi hørte motorbrølene og luktet eter når det var speedwaystevne på Dælenenga. Om vinteren var det flomlys og musikk for skøyteløperne, forteller han.

Pengene jeg fikk til konfirmasjonen brukte jeg til radiokabinett med Garrard plateskifter, forteller forfatteren
Pengene jeg fikk til konfirmasjonen brukte jeg til radiokabinett med Garrard plateskifter, forteller forfatteren

81-åringen har fått besøke de gamle leilighetene i Karlstadgata. Selv om leilighetene i dag er større, er han slett ikke sikker på om de er bedre enn de gamle.

— Det er så mange små rom i hver boenhet, sier han, men legger til at han fortsatt trives på Grünerløkka.

Forfatter og Mr. Volleyball

I mer enn 50 år var han Mr. Volleyball i Norge. Han var forbundets ansikt utad, og med hjelp av fotografiapparatet foreviget han kamper gjennom flere tiår. I 2006 fikk Raymond Wardenær Kongens Fortjenestemedalje for sin innsats for volleyballforbundet.

Han har utgitt en rekke bøker tidligere, blant annet en om fuglelivet på Røst, hvor han i en tid var lærer.

Boka, En oppvekst på Grünerløkka er en personlig fortelling, rikt illustrert av forfatterens egne bilder. Boka er et funn for de som vil kikke tilbake i tid, på hvordan det så ut i gatene øst for Akerselva på 40 og framover.

Raymond Wardenærs bok kan du bestille via nettsiden til lulu.com

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.