– Har jeg en dårlig dag, blir jeg glad når jeg kommer på jobb. Lopat (25) er en av ungdommene som driver skolekantina på Frydenberg skole

I første etasje av Frydenberg ungdomsskole er det en kantine. Den skiller seg ut fra andre skolekantiner. Her står bærekraft og ungdomsmestring i fokus.

Frydenberg mottar elever fra flere barneskoler og sentrumsbydeler. Frydenberg er derfor en arena hvor elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn møtes.

• Les også: Sportssjef Frikk Juell i Vålerenga ishockey: — Den nye krisepakken kan bety konkursras i hockeyen

Fikk Matprisen i 2020

Skolen samarbeider med den ideelle organisasjonen Ungt Entreprenørskap, prosjektet Opprop Tveten, og sosialentreprenøren Kompass & Co, som drifter kantinen. Kompass samarbeider med både offentlige og private aktører, som har kontakt med ungdom som ønsker arbeid.

Og de samarbeider med nærbutikker for å få usolgte råvarer til bruk i kantinen. I 2020 fikk de den prestisjefylte Matprisen i kategorien barn og ungdom.

Ungdommene som jobber i Kompass & Co er fra 15 til 24 år gamle og har varierende tid bak seg i bedriften. De går ikke på Frydenberg ungdomsskole hvor kantinen ligger, men har tidligere gått på forskjellige skoler, har ulik bakgrunn og ikke minst ulik opplevelse av mestring på skolen.

Kobler to samfunnsproblemer

Fellesnevneren og årsaken til at de jobber her, er imidlertid at de har hatt en oppvekst som har ført til at de mangler livs- eller skolemestring. Dette jobber Kompass & Co med gjennom sitt ungdomsprogram som kobler miljøproblemet matsvinn med det sosiale problemet utenforskap. Arbeidet gir ungdommene kompetanse og økt livsmestring, samtidig som de blir kvalifisert for fremtidens grønne jobber.

Bedriftsleder Sherry Hakimnejad, beskriver et offentlig system som ikke er godt nok tilpasset unge mennesker som mangler mestringsopplevelse.

– Mange unge som ikke opplever livs- eller skolemestring, er i dag koblet opp mot flere ulike instanser som til sammen koster staten store summer. Det er ikke alltid nødvendig. Noen ganger trenger de bare en koordinator.

– Det er dette vi er for ungdommene våre. Vi blir deres arbeidsgivere, men vi kan også fungere som deres foreldre, sosionomer, psykologer og økonomiforvaltere. Vi tar på oss alle disse hattene for å bygge tillit hos ungdommen, sier Sherry.

Momentan respons

Ungdommens arbeid i bedriften er variert og nivådelt. De sykler med kasser til nærbutikker for å redde overskuddsråvarer, lager mat i kantinen og står for menyutviklingen. Bedriften driver også med dyrking og gjenbruk.

– Det som er fint med disse arbeidsoppgavene, er at man har mulighet til å få momentan respons på arbeidet, sier Sherry.

Har man gjort noe feil, blir man korrigert med en gang. Og lykkes man i arbeidet, kan man få tildelt større og mer kompliserte arbeidsoppgaver.

– For eksempel har vi hatt ungdommer som har gått fra å kutte grønnsaker til å jobbe med tang. Spennet er stort.

Elevene liker fiskegrateng

Når VårtOslo kommer inn i kantinen, jobber ungdommene. De lager mat og bruker kjøkkenredskaper i et tempo som viser at de har jobbet der en stund. De forteller at det går mye i fiskegrateng og pizzasnurrer.

– Tenk at noe av de beste elevene på Frydenberg skole liker er hjemmelaget fiskegrateng. Akkurat nå får vi ikke laget det slik vi pleier, på grunn av restriksjoner rundt matservering. Pizzasnurrer kunne vi laget hver dag, siden det er så populært, forteller Lopat Mahawong. Hun er 25 år og startet i Kompass for åtte år siden. Kollega Fatima Nasser er også 22 år og begynte for seks år siden.

– Har gitt meg muligheter

Men selv om noen av ungdommene har mange års erfaring bak seg i bedriften, er ikke alle arbeidsårene sammenhengende, og det er vanlig at noen av ungdommene har lengre perioder med avbrekk fra jobben hvor de gjør andre ting eller jobber andre steder.

Bedriften har også nye arbeidstakere, som Jeter Jose Ramone Castillo (19), som har jobbet her i bare noen uker. Tross kort erfaring i bedriften, har han likevel gjort seg opp noen tanker om hva det vil si å jobbe her:

– Kompass har behandlet meg godt og gitt meg mulighet til å utnytte mine evner. Andre ungdommer, som ikke har samme mulighet, kan ende opp i gjengmiljøer og gjøre ting som ikke er bra. I tillegg er miljøaspektet til bedriften viktig.

– Min andre familie

Både Lopat og Fatima sier at grunnen til at de endte opp i Kompass var at de var på utkikk etter jobb. Lopat fikk tips fra en utekontakt på skolen, mens Fatima ble tipset av en venn om jobben. Men de er også begge tydelige på at det har utviklet seg til å bli mer enn bare en jobb for dem:

– For meg har Kompass nesten blitt som min andre familie, forteller Lopat. – Har jeg en dårlig dag, blir jeg glad når jeg kommer på jobb.

Til det supplerer Fatima:

– Én ting er jobben. Men Kompass har også betydd samhold og vennskap. Flere av oss møtes også utenfor jobben. Når man har jobbet her i lag såpass lenge, føles det trygt.

En læringsarena

I tillegg til å være en arbeidsplass, er skolekantinen en læringsarena for ungdommene. De jobber ikke bare med råvarene, men lærer også om dem.

For eksempel er tang fra butikken av redusert kvalitet og lite bærekraftig siden den stammer fra Japan. Norge har imidlertid god tang, noe ungdommene lærer mens de tilbereder råvaren.

Flere av ungdommene har dessuten en oppfatning av skolesystemet som er ødelagt på grunn av dårlige erfaringer. Den får de hjelp til å rette opp ved å jobbe i en skolekantine. Møtet med ungdomsskolen kan virke som en motivator for dem og kan hjelpe dem med for eksempel å ta opp fag.

Mat er altså mer enn bare mat for Kompass. Målet er bærekraft og å skape mestring hos ungdom. Det hele skjer gjennom kunnskap og samhold. Maten blir bare verktøyet for å få det til.