Jødisk gravlund på Sofienberg fredes: - Endelig er vi anerkjent som en del av den felles norske kulturarven

— I dag freder vi den jødiske gravlunden på Sofienberg. Dette er den tredje i rekken av jødiske kulturmiljøer som blir fredet, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Gravlunden på Sofienberg var den første gravlunden anlagt av og for den jødiske befolkningen i Norge.

— Den representerer den jødiske innvandringen til landet, og er det eldste kjente kulturminnet som kan knyttes til den jødiske befolkningsgruppen i Norge, sier Geiran.

• Les også: Jøden Ervin og muslimen Shoaib spiser marsipangris igjen. - Det er den 10. jula vi har jødisk-muslimsk marsipangrisgilde!

Jøder var nektet adgang til Norge

Inntil for 171 år siden ble jøder nektet adgang til Norge. Først i 1851 opphever Stortinget den såkalte jødeparagrafen, blant annet etter kraftig påtrykk fra dikteren og samfunnsdebattanten Henrik Wergeland.

Dikteren fikk selv aldri oppleve at hans kamp mot jødeparagrafen og antisemittisme lyktes. Wergeland døde seks år tidligere, i 1845.

I tillegg til jødeparagrafen er behandlingen og deportasjonen av den norskjødiske befolkningen under andre verdenskrig også en skamplett for Norge og norsk historie.

Nå er altså tre jødiske kuturmiljøer, blant dem gravlunden på Sofienberg, fredet av Riksantikvaren. Slik gir også det offisielle Norge en viktig anerkjennelse til den norskjødiske befolkningen.

• Les også: Leder av Det mosaiske trossamfund, Ervin Kohn, utsatt for Holocaust-hets etter oppslag om marsipangris

— Menneskene som etablerte vårt fellesskap

Fredningen er knyttet til Riksantikvarens satsing på jødiske kulturmiljøer, og skjer i tett samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund og Jødisk Museum.

— Den gamle jødiske gravlund på Sofienberg er den jødiske minoritetens første feste som felleskap på norsk jord, sier rabbiner Joav Melchior i Det Mosaiske Trossamfund.

— Den ga en tilhørighet som senere ble utvidet til trossamfunn, synagoger, samfunnshus og over 150 år med jødisk liv i Norge. På denne plassen kan man finne menneskene som etablerte vårt fellesskap, sier rabbineren.

— Ved fredningen av vår gamle gravlund, blir våre minnesteder og fortellinger anerkjent som en del av den felles norske kulturarven, sier Joav Melchior.

— Gravlunden en del av byens historie

Da gravlunden ble kjøpt i 1869, var Kristiania en by med litt over 60.000 innbyggere. Sofienberg kirkegård lå den gang utenfor bykjernen, og ble byens gravplass.

Byen vokste raskt, og i 1890-årene vokste bydelen Grünerløkka fram som arbeiderstrøk, med en befolkning på 20.000 innbyggere.

Ved Grünerløkka bosatte også flere jødiske familier seg. Som alle andre i Kristiania var de en del av hverdagslivet i byen, deltok i arbeidslivet, drev forretninger, stiftet familie og mistet sine nærmeste.

— Kirkegården som lå her er borte. Den har gitt rom for etablering av Sofienbergparken. Den jødiske gravplassen derimot ligger her fortsatt, og følger den jødiske tradisjonen med bevaring av graver, sier ordfører Marianne Borgen (SV).

— Slik er gravlunden ikke bare en kilde til jødisk historie, men også byens historie, sier ordføreren.