Vandraas mener han har drømmejobben som vaktmester. Kontakten med beboerne er viktig.

Thomas satset på markedsføring. Endte i stedet som vaktmesteren på Carl Berner. Nå kjenner han alle

Thomas Vandraas (46) hoppet av en karriere innen markedsføring og endte opp som vaktmester på Carl Berner. Planting, såing, stell av busker og trær, snømåking og strøing av glatte fortau stresser ikke vaktmester Vandraas.

Publisert

— Jeg ble stresset av å sitte ved en pult dagen lang. Jeg oppdaget at det rett og slett ikke var noe for meg, sier Thomas Vandraas (46) om sin første jobb.

Nå jobber han som vaktmester og har blokkene rundt Carl Berners plass som sitt domene. Han nyter jobben. Han er så langt unna vaktmester Narvestad fra komiserien Borettslaget, som det er mulig å komme.

For rastløs for kontorjobb

Vandraas tok utdannelse innen internasjonal markedsføring, men følte fort at han ikke trivdes.

— Jeg er alt for rastløs for en slik jobb, så for tjue år siden begynte jeg å jobbe i bygg og anlegg. Jeg begynte helt nederst, fikk gjerne jobber som innebar rivningsarbeid. Etter hvert fikk jeg fast jobb i bransjen. Da det trengtes ny vaktmester i gården hvor jeg bor i Ringgata, ble jeg spurt om jeg ville ta jobben. Det gjorde jeg. Nå har jeg i tillegg fire bygårder hvor jeg jobber som vaktmester, forteller Vandraas mens han myser mot vårsola utenfor Grenseveien 13 på Carl Berner.

Vaktmester Thomas Vandraas har kastet vinterjakka, brettet opp ermene og stusser frukttrærne i Grenseveien 13, mens sola går løs på den siste isflekken på Ola Narr.

Vaktmester Vandraas liker å jobbe med hendene. Liker å se at jobben gjør en forskjell på miljøet der han ferdes. Han liker å se det gro og blomstre, han liker å møte folk, og han synes det er stas når barna i bygårdene spør om å få bli med å plante ut blomster om våren.

— Jeg jobber hver dag, men føler aldri noe stress. Det er vanskelig å bli stresset av å klippe en busk. Jeg ser ikke på klokka mens jeg arbeider, sier han, mens han finner fram en beskjæringssaks. Frukttrærne skal få vårstussen.

En vaktmester alle kjenner

Tidligere hadde alle borettslag en vaktmester. Vaktmesteren var en sentral person i blokka. En alle kjente og som ungene hadde både tillit til og respekt for. Vaktmesteren kjente alle, og alle kjente ham.

— Vaktmesteren kommer, var et velkjent varselrop blant ungene når de var i ferd med å gjøre ugagn.

Nå er vaktmesterstillingen gjerne satt bort til selskaper som har store områder de arbeider på. Personen du ser klippe plenen, måke snø, eller klippe busken er en ukjent.

Om ikke mange uker vil trær og busker, som her i Grenseveien, igjen stå grønne.

Et godt utemiljø

Det er en økende interesse for å gjøre uteplassene mellom bygårdene grønnere og triveligere. Beboerne vil gjerne ha en uteplass som innbyr til bruk. Fine uteområder gjør også leilighetene mer attraktive.

— Det gir meg mye å se at beboerne tar i bruk uteområdene jeg har satt i stand, for eksempel en plass for grilling. Jeg bor i området, og tar gjerne en prat når jeg møter beboerne, sier Vandraas.

Han innrømmer dog at vinterstid med snømåking og strøing er tyngre arbeid. Da er det også færre å slå av en prat med.

Powered by Labrador CMS