Utkastelsen av Mohamad Jama og familien fra en kommunal leilighet på Tøyen i februar i år skapte sterke reaksjoner i nærmiljøet på Tøyen og blant lokalpolitikere i bydel Gamle Oslo.Foto: Bjarte Breiteig / Privat
Bydel Gamle Oslo forsvarer utkastelsen av Jama-familien på Tøyen. — Vi har gjort alt riktig, sier bydelsdirektøren
Bydel Gamle Oslo tar ikke selvkritikk på hvordan de behandlet søknader om oppstartslån til Jama-familien. SV-politiker Stian Amadeus Antonsen er uenig: – Nå er det viktig at vi gjør det vi kan for å hjelpe alle som trenger det.
Utkastelsen av somaliske Mohamad Jama og familien fra deres kommunale leilighet på Tøyen i februar i år, skapte stor oppstandelse blant mange oslofolk.
Flere av bydelspolitikerne kom derfor med krav om at bydelen måtte gjennomgå sine egne rutiner for å yte startlån til trengende på boligmarkedet. Dette etter at bydelen avslo familiens søknad om slikt lån. De mente familien hadde tjent 20.000 kroner for mye i 2020 til fortsatt å ha rett på kommunal bolig.
Nå har bydelsdirektør Tore Olsen Pran og administrasjonen i bydel Gamle Oslo gått gjennom rutinene. Gjennomgangen viser at bydelen har fulgt retningslinjene for tildeling av slike oppstartslån.
– Vår vurdering er at boligenhetens forvaltning av startlånsordningen er i tråd med gjeldende regelverk. Enhetens praksis med prioriteringsmøter, intern veileder og prioritetsvurdering bidrar til likebehandling av søkerne, skriver bydelsdirektør, Tore Olsen Pran, i en redegjørelse til bydelsutvalget.
Han legger for øvrig vekt på at alle søknader behovsprøves og at barnefamilier prioriteres etter føringer fra Husbanken.
– Bydelens praksis med prioriteringskriterier og vedtaksmøter, der saksbehandlerne deltar og der flere saker blir sett i sammenheng, bidrar til at de mest vanskeligstilte med størst behov for startlån, blir prioritert for startlån og tilskudd, sier bydelsdirektøren.
Bydelen innrømmer i notatet at det likevel er rom for forbedringer. Ikke minst er det behov for å styrke informasjonen og veiledningen i det boligsosiale arbeidet.
Bydelen planlegger i løpet av høsten å starte opp igjen informasjonsmøtene de hadde rundt ordningen før koronakrisa.
Lokalpolitiker for SV, Stian Amadeus Antonsen, var en av dem som fulgte utkastelsessaken tett og var sterkt kritisk til bydels opptreden. Han har merket seg bydelsdirektørens notat og mener det er viktig at bydelen ser nøye på søknader om startlån.
– Vi må ikke, og spesielt nå i disse koronatider, se oss blinde på likningstallene. Nå er det viktig at vi gjør det vi kan for å hjelpe alle som trenger det, sier han.
Han mener derfor det nå er på tide å dele startlånsordningen opp i to deler.
– Ved å hjelpe de som har betalingsevne (inntekt) men ikke egenkapital vil flere mennesker oppnå boligtrygghet. Dette er svært viktig i en bydel som vår, hvor mange opplever utilsikta flytting grunnet svak økonomi, påpeker SV-politikeren.
Startlånsordningen, som er forvaltet av bydelen på vegne av Husbanken, skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.
For fjoråret var den økonomiske rammen for slike lån i bydel Gamle Oslo på 170 millioner kroner. Av i alt 439 søkere i 2020, fikk 130 personer innvilget startlån. Dette er en nesten en dobling fra 2019, da i alt 70 personer fikk innvilget startlån.
– Hvert år innvilges flere søkere forhåndsgodkjenning enn det antallet som faktisk kjøper egen eid bolig. Det ligger i ordningens premisser at de fleste søkere er førstegangskjøpere, opplyser Olsen Pran.
Av de 130 innvilgede lånene for 2020, ble 59 utbetalt, da søker fikk tilslag på kjøp av bolig.