Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
I dag åpnet bylivsgata Grønland. - Jeg gleder meg til at folk kan få nytte av en grønn og livlig gate
Torsdag åpnet offisielt bylivsgata Grønland. Fra nå av og helt frem til oktober neste år blir det null biltrafikk gjennom Gata Grønland.
Publisert
I fjor sommer ble Gata Grønland stengt for biltrafikk, og i år skal gaten igjen stenges for gjennomkjøring av biler.
Den første dagen i juni ble bylivsgata Grønland offisielt avduket. Denne gangen vil gaten være stengt helt frem til oktober 2024.
Plass til byliv
og næringsliv
— Jeg gleder meg til at folk kan få nytte av en grønn og livlig bylivsgate, forteller Emil Alnæs (MDG), som er bydelsutvalgsleder for bydel Gamle Oslo.
Bylivsgata Grønland starter i Motzfeldst gate og slutter ved Tøyenbekken, med omkjøring i Breigata og Norbygata. I stedet for biltrafikk skal sitteplasser, blomster og trær få benytte seg av plassen.
— Grønland er en fantastisk del av byen med yrende folkeliv. Vi skal prioritere gående, syklende og mer plass til byliv og næringsliv, samtidig som vi ivaretar trafikksikkerheten, har byråd for miljø og samferdsel, Sirin Hellvin Stav (MDG) tidligere sagt.
Det er ingen fysiske sperringer som skal stanse bilene, men gaten har vært stengt for trafikk helt siden forrige uke.
— Nå har gaten vært stengt en stund, så bilistene er nok kjent med at de ikke kan kjøre her, sier Emil Alnæs.
Den første halvtimen sto det to vakter i toppen av bylivsgaten. Men med en gang disse forsvant for en liten periode dukket bilistene opp.
— Det virker som de ikke alltid tenker på oss
Men ikke alle er like positive til bylivsgaten. Vibeke Lundquist (79) bor i et sameie på Grønlandstunet, og er bekymret for at bylivsgaten vil gjøre det vanskelig for pasienttransport eller ambulanse å komme frem.
— Sjåførene for pasienttransport skal jo følge pasientene helt hjem, men det blir jo vanskeligere for dem nå, sier Lundquist.
Hun forteller at flere av de eldre i sameiet nå frykter for ensomheten.
— Når pårørende bor langt unna og må kjøre bil blir det vanskelig for dem å komme. Det virker som om de ikke alltid tenker på oss som bor hjemme og som er avhengige av pårørende, pasientreiser eller tilrettelagt transport.
