Våre bånd til Ukraina: - I hjertet av historiske Oslo finnes spor etter folkeliv med røtter i Kyivs historie

Sola står lavt på himmelen når forfatter Per Olav Reinton møter VårtOslo der byen vår oppsto. Rundt ruinene av Clemenskirken har snøen smeltet og snart er det vår.

— Her fantes det et folkeliv med bysantinsk preg, og med røtter i Kyivs historie. Som vi har til felles fra denne tiden. Denne felles historien varte fra 900-tallet og i hvert fall frem til 1400- og 1500-tallet, sier Reinton.

Henrettet under straffarbeid på Krim

Det er fredelig ved ruinene av Clemenskirken og Norges eldste kirkegård. Her oppstod Oslo som havneby, og båndene til dagens Ukraina og hovedstaden Kyiv var nære.

Per Olav Reinton er ikke bare forfatter, men også tidligere leder av Gamlebyen historielag, mangeårig journalist og programleder i NRK, rektor ved Journalisthøgskolen og utdannet statsviter.

For å finne røttene og båndene mellom Oslo og Kyiv må vi først reise tilbake til tidlig kristen tid i Roma. Og den andre paven - Klemens den første, som skal ha vært St. Peters etterfølger.

— Klemens ble sendt i straffarbeid i marmorbruddene i Khersonnesos på Krim-halvøya. Dette var jo en del av det romerske riket på den tiden. I fangenskap på Krim fortsatte Klemens å kristne folk, forteller Reinton.

Det gikk ikke så godt for paven i straffarbeid. Han skal ha blitt henrettet og liket ble kastet på sjøen.

• Les også: Dan Tore fraktet Nataliia og 30 andre ukrainske flyktninger til Oslo: – De var preget, sier bussjåføren

Den russisk-ortodokse kirke oppstår i Kyiv

— Der var det et undervannsskjær som kom til syne en gang i året. Her fant Sankt Kyrill, mannen bak det kyrilliske alfabet, fant bein og levninger etter Klemens, sier Reinton.

Levningene tas med til Roma, men hodeskallen etter Klemens blir igjen i det som er dagens Ukraina.

— Og det er her opprinnelsen til kristningen av Kyiv kommer inn. Storfyrsten av Kyiv-riket, Vladimir, giftet seg med Anna av Bysants. Hun var den østromerske keiser Romanos` datter, forteller forfatteren.

— Og dette er altså begynnelsen på den øst-ortodokse, eller den russisk-ortodokse kirken, sier han.

Så langt om bakgrunnen for at gudshuset i Gamlebyen, på oversiden Middelalderparken, fikk navnet Clemenskirken.

— Handelsfolk og leiesoldater fra Oslo til Kyiv

— Her i hjertet av det opprinnelige Oslo oppstår det altså flere bånd til Kyiv, og det som er dagens Ukraina?

— Ja, og de båndene mellom Oslo, området ved Clemenskirken og Kyiv strekker seg over flere hundre år, forteller Reinton.

— Folk fra Oslo og Norge reiste jo til Kyiv på et tidlig tidspunkt for å handle. De fikk tak i sølv i bytte for huder og skinn herfra. Veldig verdifulle skinn fordi den lyse sommeren i Norge skapte finere skinn enn andre steder, sier han.

— Men nordmenn dro ikke bare som handelsfolk, men også som leiesoldater til Kiev og Konstantinopel. Antakelig mange flere enn vi i dag er klar over, mener Reinton.

Harald Hardråde gift med Ellisiv av Kyiv

En av leiesoldatene vi faktisk med sikkerhet dro var Harald Hardråde. I årene 1034-43 tjenestegjorde han først ved fyrst Jaroslavs hird i Kyiv, og siden i den bysantinske hæren.

Harald stod så høyt i kurs hos fyrst Jaroslav at han fikk gifte seg med Kyiv-fyrstens datter, Jelisaveta. Paret bosatte seg i Oslo og bodde ved Clemenskirken, og hun ble kalt Ellisiv av Kyiv.

— Jeg forestiller meg at rundt denne tiden, rundt 1050, så gikk Jelisaveta her i dette området. Hun kunne snakke med folk og handle her på torget ved Clemenskirken. Hun kunne det norrønske målet og det var i tillegg antakelig handelsfolk herfra som kunne gresk. Så det var mange muligheter for å samhandle, sier Per Olav Reinton.

— Det var flere hundre år med god kontakt mellom Oslo og Kyiv i dagens Ukraina. Så er dette blitt en glemt historie. Det er flere årsaker til det, men aller viktigst har vært at Russland ikke har villet anerkjenne at folk hadde denne historiske kontakten, mener forfatteren.