Omsorgarbeidere uten stoppeklokke, tenk det. Vi besøkte bydel Gamle Oslos eldreomsorg

Forebygging og rehabilitering nedprioriteres i eldreomsorgen, men i bydel Gamle Oslo satser de sterkt. 

Omsorgsarbeidere og annet hjelpepersonell uten stoppeklokke, og med god tid til hver eneste klient. Velkommen til bydel Gamle Oslo.

— Her er det ingen stoppeklokker eller tidsbegrensninger. Her bruker vi den tiden vi må på hver bruker. Det er ikke sjelden vi må kaste oss rundt for å være med på å løse akutt oppståtte problemer, forteller omsorgsarbeider Janicke Winge fra det tverrfaglige rehabiliteringsteamet i bydelen til Vårt Oslo.

Winges team er i tillegg til henne selv satt sammen av en hjelpepleier, to fysioterapeuter og en ergoterapeut. Hensikten med teamet er å være en enhet som, i motsetning til den allerede overbelastede hjemmetjenesten, gir brukerne muligheten til å bo utenfor institusjon.

— Dette teamet strekker seg det lille ekstra slik at brukeren skal lykkes i en selvstendig hverdag, forteller hun.

Fra «kott» med skadedyr til omsorgsbolig

Torsdag fikk 77-åringen Knut H. Johansen besøk av leder for bydelsutvalget i Gamle Oslo, Line Oma (Ap). Her fikk hun høre historien om hvordan Knut nå fungerer godt igjen med teamets hjelp, etter at han falt og brakk skulderen i 2015. De har fulgt han tett opp siden 2016.

Det var også teamets fortjeneste at Knut fikk flytte fra et lite krypinn i Enebakkveien.

— Her er det fantastisk godt å være. I Enebakkveien var det ikke mulig å bli boende. Nå kommer jeg meg ut og føler at dagene har mye mer mening, forteller 77-åringen.

Etter skulderoperasjonen og et opphold på sykehus og helsehus, var det meningen at Knut skulle flytte tilbake til en kommunal leilighet i Enebakkveien. Men leiligheten han ble tildelt var så dårlig og infisert av skadedyr at den ikke var mulig å bo i. Etter hjelp fra teamet fikk han først plass i opptreningsleilighet, så fast leilighet ved Omsorgspluss-boligene i Norderhovgata.

— Vi ser ofte at de som får plass i opptreningsboligene trives så godt at de søker om fast leilighet her etterpå. Pågangen er såpass stor at leilighetene sjeldent står tomme lenge, forteller fysioterapeut Åse Nordanger Andersen.

— Nå kan jeg gå ut

— Nå kan jeg gå ut og føle meg trygg. Det var ikke mulig oppe i Enebakkveien. Der var det så mye bråk og problemer at en nesten var tvunget til å holde seg inne, forteller Knut.

Etter en lang opptreningsperiode har han blitt både selvhjulpen og aktiv. Til tross for at han foreløpig må bruke rullator når han beveger seg utenfor leiligheten, tar han jevnlig turer i nærområdet og gjerne også til senteret på Tøyen.

— Jeg håper jeg snart kan klare meg uten rullator også når jeg går ute, smiler han.

— Hadde vi ikke hatt dette teamet hadde nok virkeligheten vært veldig annerledes for Knut. En sykehjemsplass ville nok vært det enkleste, forteller Winge.

Et team på hele bydelen

Siden oppstarten i 2011 har teamet i gjennomsnitt hjulpet 36 brukere i måneden med rehabilitering og forebygging etter sykehusopphold. Teamets hovedmål er å få brukerne til å fungere selvgående i dagens samfunn, og dermed sørge for at hjelpebehovet blir minimalisert så godt det lar seg gjøre.

— Målet vårt når vi sluttfører vår involvering med en bruker, er alltid at denne personen skal ha så lite behov for hjelp til å komme seg gjennom hverdagen som mulig. Knut for eksempel har nå bare hjelp til gulvvask en gang i måneden, resten klarer han selv, forteller Winge.

Med bare et team til disposisjon i bydelen, ønsker Winge og Nordanger Andersen seg flere kolleger.

— Det er veldig mye å ta tak i og vi skulle gjerne vært flere mennesker. Ikke minst på ergo- og fysioterapeut, siden har vi alt for lite ressurser, mener Nordanger Andersen.

Behovet for teamet blir stadig større

De to erfarne helsearbeiderne opplever en stadig økende etterspørsel etter teamets tjenester. Dette kombinert med at hverken hjemmetjenesten eller helsehusene kan gi et godt nok tilbud innen forebygging og rehabilitering.

— Vi ser at stadig flere har behov for våre tjenester for å kunne fortsette å bo i egen leilighet eller flytte i omsorgsbolig. Ikke minst ser vi også at brukerne våre blir stadig yngre. Da er det spesielt viktig at vi gir dem muligheten til å bo i egen leilighet, slik at de slipper følelsen av å bli «stuet bort» på et gamlehjem, sier Winge.

— Et fantastisk tilbud

På torsdag opplevde BU-leder Oma tilbudet Winge og hennes kolleger gir på nært hold for første gang. Det gjorde et svært godt inntrykk. 

— Det er fantastisk at vi kan gi brukerne i vår bydel dette tilbudet. Dette er flott både for Knut og alle de andre som har eller har hatt behov for et slikt tilbud, sier hun.

Hun ser at det alltid kan være behov for flere ressurser, men kan ikke love at det finnes midler til utvidelse av teamet.

— Det er alltid en hel rekke tiltak vi gjerne skulle hatt penger til å sette i gang eller forsterke, men det å få et budsjett til å gå opp er en vanskelig oppgave. Derfor vil jeg ikke love noe som helst annet enn at vi skal gjøre vårt beste for at alle i bydelen opplever en god og trygg hverdag.