Har du funnet en liten drake i kjelleren? La den være i fred. Den spruter ikke ild, og den yngler i Hovindammen ved Valle

Disse dyrene har krabbet og svømt på jorda i 360 til 380 millioner år. Som art har de overlevd dinosaurene, og de har overlevd opptil flere istider. De har overlevd at menneskene har satt sine spor på planeten, og de kommer helt sikkert til å overleve både Erna Solberg og Raymond Johansens regjeringstid. Vi snakker om salamanderne.

Nå har imidlertid den ene av de to artene vi har i Norge, storsalamanderen, havnet på rødlista som en truet art.

• Les også: Hun kartlegger øyenstikkerne i Slottsparken, Frognerparken og Middelalderparken

Ikke alltid like lett å være salamander

— Den har ikke havnet der av samme årsak som ulven, som har havnet der fordi det er veldig få eksemplarer igjen.

— Storsalamanderen er stedvis tallrik, men det er yngleplassene deres som blir færre og færre, sier hele Norges salamanderekspert og daglig leder i Norsk Zoologisk forening, Irene Elgtvedt.

Hun la ut salamanderfeller i Hovindammen sent en onsdag kveld, og på torsdag formiddag har 16 storsalamandere krøpet inn der. Det har også en håndfull av den andre arten, nemlig småsalamanderen.

— Salamanderne har vanskelig med å overleve der det finnes fisk. Slikt sett er Hovindammen fin. Det er mye vannplanter her, og det gagner salamanderne, sier Elgtvedt.

— Stokkender er det en del av her, og de spiser salamander. Måkene gulper vel i seg det de finner. Små salamanderlarver faller som bytte for rovinsekter som øyenstikkerlarver og vasskalver, forteller hun. Vi forstår at det ikke er lett å være salamander, til og med i Hovindammen.

Går gjerne i dvale i kjelleren din

Salamandere er amfibier og i slekt med frosk og padde. Om høsten leter de opp steder der de kan gå i dvale.

— Veldig ofte kommer de seg inn i hus, og kjellere er fine overvintringssteder. Om du finner en salamander i kjelleren skal du i hvert fall ikke legge den tilbake i dammen, sier eksperten.

Salamanderen har sikkert brukt det meste av sine krefter for å komme seg i hus, og nå vil den sove til vårsola varmer opp vannet igjen. På våren forter hannene seg til dammen for å spise seg feite og sterke. Hunnene kommer litt senere. De spiser insekter og mark. Alt som kan passe i en salamandermunn.

— Vi finner ofte overkjørte salamandere på våren i nærheten av dammene hvor de parrer seg. Etter parringen, sånn i begynnelsen av juni, går de opp på land og lever godt og skjult på fuktige steder til de kravler seg i hus igjen for vinteren.

— Etter parringen legger hunnen egg, og disse eggene blir til salamanderlarver med gjeller. Når de er store nok krabber de opp på land. Omtrent som det rumpetroll gjør. Storsalamanderen kan bli minst 20 år, sier Elgtvedt.

Sala- hva for noe?

Hun forteller om da hun hadde med seg elever fra videregående til Hovindammen. Elever som ikke hadde peiling på hva denne "Sala-hva for noe" var.

— Da elevene kom hit ble de fasinert av disse skapningene som ligner både på drager og dinosaurer i miniatyr, forteller Elgtvedt. Selv ble hun salamanderfrelst etter å ha blitt kjent med amfibiene i 2013.

— Ikke like giftig som pilfrosken

Salamanderen har ikke hatt samme plassen som frosk og padde og andre dyr i skandinavisk kultur. Den blir ikke engang en prins hvis du kysser den. Salamanderen har levd sitt stille liv i gårdsdammer og myrer. Den har samtidig unngått å bli utnyttet av mennesket.

— Slimet, spesielt fra Storsalamanderen, er giftig. Den er langt i fra så giftig som pilfrosken, men den har oransje og svart varselsfarge i buken. Det betyr "jeg er giftig". Du får aldri en rev eller grevling til å spise en salamander, opplyser zoologen.

Hovindammen er ikke den eneste plassen hvor storsalamanderen yngler i Oslo, men dette er allikevel et av de viktigste stedene for arten.

— Viktig at vi bevarer yngleplassene

— Bymiljøetaten er veldig flinke til å kartlegge og beskytte de 40 til 50 yngleplassene som er igjen. På Berg har de til og med satt opp et salamanderhotell, forteller Elgtvedt.

På nettsiden artskart.artsdatabanken.no kan alle som vil få se hvor de forskjellige artene finnes. Elgtvedt er imidlertid fullt klar over at det finnes steder hun selv ikke er kjent med og at det nok også finnes steder som selv kommunen ikke vet om.

• Les også: Et underjordisk rørsystem reddet Hovinbekken fra oljeutslippet på Ulven

— Det er viktig at vi får kjennskap til disse stedene. Da kan vi sørge for å bevare lokalitetene dersom det skjer utbygginger i området, sier hun og forteller at ved et tilfelle ble salamanderdammen reddet i siste sekund av naboer som kjente til at dyrene holdt til der.