Kon-Tiki-museet leverer tilbake levninger til Påskeøya: – Sirkelen er sluttet

– Det som skjedde på 1950-tallet må sees med datidens øyne. Gjenstandene ble brakt til Norge med tillatelse og samtidig med et løfte om at de én dag ville bli gitt tilbake, sier Liv Heyerdahl.

Hun er direktør på Kon-Tiki-museet og barnebarn av Thor Heyerdahl.

Etter Kon-Tiki-ferden i 1947 rettet oppdageren sin oppmerksomhet mot Påskeøyas mysterier, stillehavsøya som lokalt heter Rapa Nui.

Bilen mistet kontroll under motorshow på Bjerkebanen. Far og sønn aksepterer ikke dommen

Etter månedsvis med utgravninger vendte Heyerdahl og teamet hans hjem til Norge med tusenvis av gjenstander. Nå skal museet levere noe av det tilbake til det lille øysamfunnet. I første omgang er det snakk om menneskelevninger av innbyggere som levde på Påskeøya for hundrevis av år siden, blant annet hodeskaller.

– Sirkelen er sluttet ved å motta disse levningene, sier Laura Tarita Rapu Alarcón.

Hun er tidligere guvernør på Påskeøya og er en del av delegasjonen som har reist til Norge for å motta levningene.

Overnattet på museet

Fire representanter fra Påskeøya overnattet natt til onsdag på museet, side om side med levningene. Dette var en del av en rituell seremoni som anses som viktig for også å kunne ta tilbake levningenes ånder.

– Det er en todelt seremoni. Først må man vekke åndene, og så snakke til dem på vårt urspråk. Deretter lages det mat for å spise et måltid sammen med dem, hvor lukten av maten går til åndene, sier Alarcón.

Seks dager i uken svømmer Jacqueline (87) i Frognerbadet. Det har hun gjort i femti år

Hjemme på Påskeøya venter en storslått seremoni når levningene kommer tilbake.

– Der vil kvinnene stå klare for å ønske dem velkommen tilbake. Deretter skal levningene fraktes rundt øya forbi åtte hellige steder før de til slutt blir gravlagt for godt, sier hun.

– Vi kom fra Moder jord. Disse levningene skal forsvinne og bli til støv. Og så vokser det og blir en plante som dyrene spiser, som vi igjen spiser. Så de blir en del av en syklus.

Mange land krever ting tilbake

Såkalt repatriasjon, hvor gjenstander leveres tilbake til hjemlandet, blir stadig vanligere. Museumsgjenstander leveres tilbake på kryss og tvers rundt om i verden, og det er ofte vestlige museer som er i fokus.

Greske myndigheter har i årevis forsøkt å få British Museum i London til å levere tilbake marmorskulpturer og oldtidsgjenstander fra Akropolis i Aten. Samme museum opplever også stadig kraftigere press fra Egypt om å få tilbake Rosetta-steinen, skriftsteinen som i sin tid knekte koden for å kunne tyde hieroglyfene fra oldtidens Egypt.

Egypt forsøker samtidig iherdig å få tilbake den 3370 år gamle Nefertiti-bysten, som står utstilt i Berlin. En tysk arkeolog hentet den i sin tid til Tyskland etter utgravninger i Egypt.

Liv Heyerdahl tror at holdningene rundt tilbakeføring av gjenstander har endret seg i moderne tid.

Jeannett er friganer på Oslo øst: – Når jeg finner uåpnete julegaver, tenker jeg: Hvordan havnet vi der?

– Selve ideen om repatriasjon var ikke så aktiv før som det den er nå. Det er en ganske politisk diskusjon rundt hvem som eier hva. Men ideen om å tilbakeføre gjenstander har modnet de siste tiårene, sier hun.

Flere ting tilbake til Påskeøya

Hennes berømte farfar jobbet selv aktivt med å levere tilbake gjenstander, noe museet gjorde i to mindre runder i hans levetid.

Men det som skjer nå, er altså starten på det som blir en langt større tilbakeføring, forklarer Heyerdahl. Flere gjenstander står for tur. En ekspertgruppe, bestående av blant annet arkeologer og representanter fra eldsterådet på Påskeøya, skal nå avklare hvilke andre gjenstander som skal leveres tilbake og hva som skal bli værende på museet. Og det er et ressurskrevende arbeid som tar tid.

– Vi ønsker at dette skal være en døråpner for ytterligere samarbeid, sier Heyerdahl.

– Det er viktig at de som eier kulturen, er med i prosessen. Selvsagt skal disse levningene bli gitt tilbake, og det føles riktig fordi de tilhører Rapa Nui.