- Skeive blikk i musikalsk latterbombe

Og publikum - de kan bare glede seg, og bør gå hun, han og hen av huse. Jeg pleier å være meget forsiktig med å gi lattergaranti, men det gjør jeg her. Makan!

Det starter i et heseblesende diskokjør med volumet skrudd til 11, der "June Kommune" setter anslaget i beste Dame Edna-stil. Det er umulig å ikke digge dette her, og publikum er med fra første sekund.

Drag-grepet brytes ganske raskt, og ting tas over i mer mangefasetterte og reflekterende spor. Jan Rune Holdhus går inn ut av drag gjennom hele showet, ofte på overraskende og uventede måter.

27 fulle hus er det blitt i Stavanger foreløpig, og nå får altså en rekke andre steder besøk av mannen, som attpå til er engasjert i sommerrevy dette året. Vi serveres faktisk ikke dødpunkter i det hele tatt, kanskje bortsett fra de partiene der sangnumrene blir et hakk for pompøse, men se, jaggu stikker han hull på den ballongen også.

Intelligent gjort er det, og den stødige regien er signert Pål Mangor Kvammen. Holdhus har lært seg alle de produktive triksene: Monologer i og utenfor drag, plutselige sangnumre, parodier, brudd i teksten, ironi, actouts, slapstick, selvironi - alt er blandet i en deilig, frekk gumbogryte med ekvilibristisk balanse mellom surt og søtt.

Hans skuespillertalenter gjør at dette blir noe langt mer enn standup - fordi han tar i bruk alle verktøyene i kassa. Han turnerer elegant de velkjente LGBT+-klisjeene, balanserer ofte på en stram line - og kommer ned på beina hver gang.

Skulle jeg pirket på noe, (og det burde jeg egentlig ikke) er det kanskje at han kjørte litt vel mye på at han selv "ikke er slank nok" - akkurat det poenget ble gjenbrukt i publikumskontakten litt for mange ganger, og mister en smule troverdighet når mannen maksimum har en halv hekto for mye.

Jeg ville vært mer happy om han tok litt nakketak på skeives angst for kroppsfett. Der ligger det mye humor: Noen flytter jo bokstavelig talt inn på treningsstudioet og blir ellers bare sett utendørs i selskap med en Pepsi Max og salatblad.

Publikum er selvsagt betydelig mindre heterotungt enn det som er vanlig på Latters forestillinger, og det er en glede å proklamere at hurra, denne komikeren kommer til å reise mye i årene framover.

Stående applaus og trampeklapp skal man aldri kimse av. Se ikke bort fra at Holdhus blir en markant del av humorens desiderte toppsjikt om ikke så altfor mange uker. Gysla kjekt!