Slik så Sinnataggen ut.

Derfor ga de Sinnataggen «gul» arm: – Uakseptabelt

– Dersom vi hadde mottatt en slik henvendelse ville vi avslått forespørselen, sier museumslederen. Slik forklarer de som står bak stuntet i Vigelandparken.

Publisert

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!

– Dette har vært ukjent for meg inntil nå, svarer museumsleder Jarle Strømodden ved Vigelandmuseet når VårtOslo tar kontakt tirsdag. 

Bakgrunnen er at Norsk lymfødem- og lipødemforbund (NLLF) i en pressemelding samme ettermiddag varslet at de i forbindelse med den internasjonale lymfødemdagen den 6. mars hadde «tatt et utradisjonelt grep». 

Dette ved å iføre tre av de ikoniske skulpturene i Vigelandsparken, inkludert Sinnataggen, kompresjonsprodukter for å illustrere hverdagen til de mange tusen nordmenn som lever med lymfødem – en kronisk tilstand som fører til unormal væskeansamling og hevelse i vevet når lymfesystemet har blitt skadet.

– Ville blitt avslått

– Vi har ikke mottatt noen henvendelse vedrørende bruk av skulpturene. Dersom vi hadde mottatt en slik henvendelse, ville vi avslått forespørselen, fortsetter museumslederen overfor VårtOslo.

– Parken, inkludert samtlige skulpturer og kunst for øvrig, er et fredet kulturminne og skal behandles deretter. Denne type bruk av skulpturene fra en kommersiell aktør, finner vi uakseptabel, sier Strømodden.

Totalt tre skulpturer ble iført kompresjonsbandasjer.

– Ønsker å skape nysgjerrighet

Norsk lymfødem- og lipødemforbund er overrasket over reaksjonen, men tar kritikken til seg.

– Vi er en liten pasientorganisasjon. Jeg er selv en som er rammet av lymfødem og har diagnosen etter runder med kreftbehandling. Dette er en diagnose som er underkommunisert. Som en liten organisasjon, må vi tenkte kreativt, men her var vi nok litt for kreative, sier generalsekretær i Norsk lymfødem- og lipødemforbund, Jeanette Hoel, til VårtOslo.

– Vi trodde vi hadde lov til å gjøre dette siden vernetiden for åndsverk er 70 år etter opphaverens død, ifølge norsk lov, men jeg er ingen jurist, så her har vi nok tatt feil. Det er viktig for meg å si, påpeker generalsekretæren og legger til:

– På vegne av organisasjonen, er jeg veldig lei meg. Vi legger oss flate, dette var kun godt ment fra vår side. Nå har vi lært. Dette skal vi ikke gjøre igjen. Vi beklager og håper museet tilgir oss.

En av skulpturene i Vigelandsparken mer påkledd enn den pleier å være.

Hoel påpeker at oppkledningen av skulpturene fant sted for noen uker siden, og at dette ble gjennomført i forbindelse med en diskré fotoseanse, der ingenting kom til skade, ifølge generalsekretæren.

– Intensjonen vår er å fremme en diagnose ikke så mange kjenner til med disse virkelighetstro skulpturene. Blant skulpturene vi kledde opp, var det en mannlig figur med kompresjon på genitaliene. Mange menn går med hevelser nedentil uten å få tilstrekkelig hjelp, derfor vil vi belyse dette.

Bakgrunnen for stuntet i Vigelandparken, som interesseorganisasjonen selv omtaler som «en visuell markering for en ofte oversett pasientgrupper», beskriver generalsekretæren slik:

– Ved å ikle skulpturer i Vigelandsparken komperasjonsplagg – det samme utstyret som personer med lymfødem må bruke daglig – ønsker Norsk lymfødem- og lipødemforbund å skape nysgjerrighet og samtaler rundt sykdommen.

– Slik Sinnataggen symboliserer

Mer enn 10.000 nordmenn lever med lymfødem, ifølge forbundet, som mener mørketallene er store.

Sinnataggen med kompresjonsbandasje i gult og rødt på arm og ben.

– Når selv Sinnataggen kan ha lymfødem, kan hvem som helst få det. Altfor mange får diagnosen for sent, noe som fører til unødvendige plager og redusert livskvalitet. Kunnskapen i samfunnet og blant helsepersonell må økes generelt.

– Lymfødem kan oppstå i ett ben, arm eller andre deler på kroppen. Kroppsdelen blir tung og større i det området som er påvirket. Det er oftest en senskade etter kreftbehandling, men kan også være medfødt – slik Sinnataggen i dag symboliserer. Likevel er sykdommen lite kjent, feildiagnostisert og mange får for sen eller dårlig behandling.

Det er ikke første gangen Sinnataggen brukes som symbol for å fremme et budskap gjennom å bli kledd opp i ulike plagg. Senest i august i fjor ble Sinnataggen og flere andre skulpturer i parken iført palestinaskjerf.

Vil belyse behandlingsskjevhet

Norsk lymfødem- og lipødemforbund ønsker å belyse det de mener er et skjevt behandlingstilbud til pasientgruppen.

Forbundet ønsker å belyse det de mener er et skjevt behandlingstilbud til pasientgruppen.

– Noen pasienter får dekket alt de trenger av kompresjonsutstyr, mens andre får altfor lite. Noen har tilgang på fysioterapeuter med spesialistkompetanse innen lymfødem rett rundt hjørnet, mens andre må reise timevis. Dette kan vi ikke akseptere i et helsevesen som bør være likt for alle, ifølge Hoel.

– Vi ser med stor bekymring på eventuelle kutt eller begrensninger i støtten til kompresjonsutstyr, da det er helt avgjørende for at de med lymfødem skal fungere i hverdagen.

Powered by Labrador CMS