Derfor ga de Sinnataggen «gul» arm: – Uakseptabelt
– Dersom vi hadde mottatt en slik henvendelse ville vi avslått forespørselen, sier museumslederen. Slik forklarer de som står bak stuntet i Vigelandparken.
Bakgrunnen er at Norsk lymfødem- og lipødemforbund (NLLF) i en pressemelding
samme ettermiddag varslet at de i forbindelse med den internasjonale lymfødemdagen den 6. mars hadde «tatt et utradisjonelt grep».
Dette ved å iføre tre av
de ikoniske skulpturene i Vigelandsparken, inkludert Sinnataggen,
kompresjonsprodukter for å illustrere hverdagen til de mange tusen nordmenn som
lever med lymfødem – en kronisk tilstand som fører til unormal
væskeansamling og hevelse i vevet når lymfesystemet har blitt skadet.
– Ville blitt avslått
Annonse
– Vi har ikke mottatt noen henvendelse vedrørende bruk av
skulpturene. Dersom vi hadde mottatt en slik henvendelse, ville vi avslått
forespørselen, fortsetter museumslederen overfor VårtOslo.
– Parken, inkludert samtlige skulpturer og kunst for øvrig,
er et fredet kulturminne og skal behandles deretter. Denne type bruk av
skulpturene fra en kommersiell aktør, finner vi uakseptabel, sier Strømodden.
Totalt tre skulpturer ble iført kompresjonsbandasjer.Foto: Flammekaster
– Ønsker å skape nysgjerrighet
Norsk lymfødem- og lipødemforbund er overrasket over reaksjonen, men tar kritikken til seg.
– Vi er en liten pasientorganisasjon. Jeg er selv en som er
rammet av lymfødem og har diagnosen etter runder med kreftbehandling. Dette er
en diagnose som er underkommunisert. Som en liten organisasjon, må vi tenkte
kreativt, men her var vi nok litt for kreative, sier generalsekretær i Norsk lymfødem- og lipødemforbund, Jeanette Hoel, til VårtOslo.
– Vi trodde vi hadde lov til å gjøre dette siden vernetiden for åndsverk er 70
år etter opphaverens død, ifølge norsk lov, men jeg er ingen jurist, så her har vi nok tatt feil. Det er viktig for meg å si, påpeker generalsekretæren og legger til:
– På vegne av organisasjonen, er jeg veldig lei meg. Vi
legger oss flate, dette var kun godt ment fra vår side. Nå har vi lært. Dette
skal vi ikke gjøre igjen. Vi beklager og håper museet tilgir oss.
En av skulpturene i Vigelandsparken mer påkledd enn den pleier å være.Foto: Flammekaster
Hoel påpeker at oppkledningen av skulpturene fant sted for
noen uker siden, og at dette ble gjennomført i forbindelse med en diskré fotoseanse, der ingenting kom til skade, ifølge generalsekretæren.
– Intensjonen vår er å fremme en diagnose ikke så mange kjenner til med disse virkelighetstro skulpturene. Blant skulpturene vi kledde opp, var
det en mannlig figur med kompresjon på genitaliene. Mange menn går med hevelser
nedentil uten å få tilstrekkelig hjelp, derfor vil vi belyse dette.
Bakgrunnen for stuntet i Vigelandparken, som interesseorganisasjonen
selv omtaler som «en visuell markering for en ofte oversett pasientgrupper», beskriver generalsekretæren slik:
– Ved å ikle skulpturer i Vigelandsparken komperasjonsplagg
– det samme utstyret som personer med lymfødem må bruke daglig – ønsker Norsk lymfødem-
og lipødemforbund å skape nysgjerrighet og samtaler rundt sykdommen.
– Slik Sinnataggen symboliserer
Mer enn 10.000 nordmenn lever med lymfødem, ifølge forbundet,
som mener mørketallene er store.
Sinnataggen med kompresjonsbandasje i gult og rødt på arm og ben.Foto: Flammekaster
– Når selv Sinnataggen kan ha lymfødem, kan hvem som helst
få det. Altfor mange får diagnosen for sent, noe som fører til unødvendige
plager og redusert livskvalitet. Kunnskapen i samfunnet og blant helsepersonell
må økes generelt.
– Lymfødem kan oppstå i ett ben, arm eller andre deler på
kroppen. Kroppsdelen blir tung og større i det området som er påvirket. Det er oftest en senskade etter kreftbehandling, men kan også være medfødt –
slik Sinnataggen i dag symboliserer. Likevel er sykdommen lite kjent,
feildiagnostisert og mange får for sen eller dårlig behandling.
Det er ikke første gangen Sinnataggen brukes som symbol for å fremme et budskap gjennom å bli kledd opp i ulike plagg. Senest i august i fjor ble Sinnataggen og flere andre skulpturer i parken iført palestinaskjerf.
Norsk lymfødem- og lipødemforbund ønsker å belyse det
de mener er et skjevt behandlingstilbud til pasientgruppen.
Forbundet ønsker å belyse det de mener er et skjevt behandlingstilbud til pasientgruppen.Foto: Flammekaster
– Noen pasienter får dekket alt de trenger av
kompresjonsutstyr, mens andre får altfor lite. Noen har tilgang på
fysioterapeuter med spesialistkompetanse innen lymfødem rett rundt hjørnet,
mens andre må reise timevis. Dette kan vi ikke akseptere i et helsevesen som
bør være likt for alle, ifølge Hoel.
– Vi ser med stor bekymring på eventuelle kutt eller
begrensninger i støtten til kompresjonsutstyr, da det er helt avgjørende for at
de med lymfødem skal fungere i hverdagen.