Sebastian skadet bilen i et hull i veien på Majorstuen. Kommunen nekter å betale erstatning

— Regelverket praktiseres for strengt, mener NAF, og sier veldig mange har opplevd å få skade på bilen på grunn av dårlige veier.

Bilen til Sebastian Borgen ble skadet i hullet i veien i krysset Majorstuveien/Industrigaten 25. mars.

Verkstedet konstaterte skade på felg og behov for oppretting av det ene bakhjulet etter at dette «ble slått ut av stilling». Reparasjonen kom på 13.000 kroner.

Kommunens feil, mente Sebastian, og søkte om erstatning. Han fikk avslag samme dag.

— Kommunen tar ikke ansvar for konsekvensene av de dårlige veiene

Kommunen skriver i avslaget at selv om skaden skyldes veiens tilstand, så betyr ikke det at de blir erstatningsansvarlig.

Les om begrunnelsen for avslaget nedenfor.

Sebastian forteller at han henvendte seg til kommunen om skaden dagen etter han kjørte opp i hullet. Han ble bedt om dokumentasjon fra et verksted, og å fylle ut et skjema.

Kommunen opplyste at behandlingen av erstatningskravet ville kunne ta opp til fire uker. Han fikk imidlertid negativt svar samme dag.

Sebastian mener kommunens begrunnelse for avslaget er helt håpløs og usaklig.

— Kommunen tar ikke ansvar for konsekvensene av de dårlige veiene. Jeg mener de selvfølgelig er ansvarlige for uhell og skader på grunn av hullet uansett.

— Folk kan bli skadet

Kommuen argumenterer med at det foreligger en streng aktsomhetsplikt etter veitrafikkloven som fastsetter at alle som ferdes på veien må tilpasse farten og kjøremåten etter forholdene, for å redusere risikoen for skade.

— Jeg skjønner at det har vært slitasje, at det oppstår hull etter en lang vinter og at man skal kjøre etter forholdene. Men når det dukker opp store kratere i veien som de lar være å gjøre noe med, så er det alt for dårlig. Folk kan bli skadet, og biler kan bli ødelagt, sier han.

Sebastian sier at han meldte om hullet i veibanen via kommunens bymeldingstjeneste dagen etter uhellet. Det ble raskt tettet.

— Det var et kjempekrater til bare noen kvartaler unna. Hadde noen syklet oppi disse hullene kunne de fort blitt skadet, sier han.

Tre vilkår for erstatning

I følge kommunen kan du ha rett på erstatning dersom du har kjørt eller syklet i et hull og forårsaket skade på kjøretøy, sykkel eller deg selv. Erstatningskrav behandles etter norsk erstatningsrett.

Men kravene er strenge for at det skal foreligge et erstatningsansvar ved skader på for eksempel bil som følge av slitasjehull på offentlig vei.

I følge kommunen må tre vilkår være oppfylt for å få erstatning:

1. Det må være et ansvarsgrunnlag

2. Relevant årsakssammenheng mellom hull i veien og skaden/tapet

3. Økonomisk tap

Sebastian mener alle tre kriteriene klart er oppfylt. Men kommunen mener de ikke har ansvar for skaden fordi de ikke visste om hullet, og således ikke hadde mulighet til å gjøre noe med det. De mener det derfor ikke foreligger uaktsomhet. Dette vilkåret må være til stede for at de skal utbetale erstatning.

— Begrunnelsen er veldig rar. Vi betaler masse penger for å kjøre på veiene, men vedlikeholdet er dårlig. Hva er det kommunen kan erstatte hvis de ikke erstatte dette, spør han.

Garanterer ikke feilfrie veier

Leder for juridisk avdeling i Bymiljøetaten, Susanne Lyng, skriver i en e-post at «veinettet stilles til trafikantenes rådighet slik det er, uten at Bymiljøetaten påtar seg noen garanti for at veiene er uten feil eller mangler».

— At det kan konstateres skade som helt eller delvis skyldes veiens tilstand, betyr ikke at veimyndigheten automatisk blir erstatningsansvarlig. Det foreligger i tillegg en streng aktsomhetsplikt etter veitrafikkloven som fastsetter at alle som ferdes på veien må tilpasse farten og kjøremåten etter forholdene, for å redusere risikoen for skade, skriver hun.

I vurderingen av ansvarsgrunnlag, henviser hun til skadeerstatningsloven om arbeidsgiveransvar.

— Spørsmålet blir om Bymiljøetaten har gjort feil eller forsømt våre oppgaver, fordi en eller flere av våre ansatte har handlet uaktsomt. Konkret undersøker Bymiljøetaten om vi hadde eller burde hatt kunnskap om mangelen ved veien. Hvis vi hadde kunnskap om mangelen, undersøker vi videre om vi har gjort nok for å forhindre eller begrense risikoen for skade. Hun legger til:

— Når det gjelder kravene til sannsynliggjøring av årsakssammenheng, følger dette av gjeldende bevisregler. Det kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 prosent). I denne typen saker må skadelidte bevise at hullet i veien eksisterte der skaden skal ha skjedd, og at hullet var egnet til å påføre den skaden som det kreves erstatning for.

— Mest erstatninger av dekk

Bare ved en kjapp titt i kommunens journaler forrige uke, kom VårtOslo over to krav om erstatninger etter skade på bil. Så hvor mange slike krav mottar kommunen? Og hvor mye må kommunen betale i erstatninger? Veisjef i Oslo kommune, Joakim Hjertum svarer.

— Vi fører ikke denne type statistikk. Bymiljøetaten mottar også skadesaker som skal til andre, for eksempel Sporveien ved skader tilknyttet trikkeskinner og lignende. Vi loggfører ikke hvilke saker vi skal behandle og ikke.

— Vi har heller ikke oversikt over utbetalinger eller størrelser, men det er for det meste kostnader forbundet med nytt dekk som utbetales, sier han.

Hjertum sier de registrerer få skader på syklister og gående.

— På generelt grunnlag kan vi si at det er lite personskader som følge av hull i vei. Det er heller ikke mange sykkelskader. Det er for det meste dekk på biler. Personskader skjer som oftest som følge av at folk snubler i kanter eller sklir på is.

Mener kommunen bør ha bedre overvåking

Pressesjef Ingunn Handagard i NAF sier dette er et tema mange av deres medlemmer er opptatt av. NAF er kritiske til at det er så streng praksis knyttet til å få erstatning for skader på bilen på grunn av hull i veien.

— De grunnleggende juridiske vurderingene som gjøres her virker å være korrekte.

Det sier advokat Jens Christian Riege i NAF, og legger til:

— Kjernen i disse sakene går gjerne på de faktiske forholdene: Om hullet er stort og alarmerende, og må utbedres med en gang, hvorvidt aktuell veieier har vært kjent med dette, og om de har hatt tid til å enten skilte/varsle trafikantene eller utbedre hullet.

Riege trekker fram at Bymiljøetaten sier de ikke har fått noen varsler om hullet. Han mener man uansett, både i dette tilfellet og ellers, kan stille spørsmål ved om det burde vært gjort noen aktive grep i forkant.

Han stiller også spørsmål om kommunen burde har bedre overvåking av veinettet i et så sentralt strøk som her. De vet jo at det på denne tiden av året dukker opp skader i vegbanen.

40 prosent med skade på bilen grunnet dårlige veier

NAF-advokaten sier de får mange slike henvendelser. Inntrykket er at det er svært vanskelig å vinne frem med et krav dersom man har fått skade på bilen.

— Men det er et stort problem. Våren 2022 gjorde vi en undersøkelse, hvor 40 prosent svarte at de har opplevd å få skade på bilen på grunn av dårlige veier. Vi fant at slike skader i snitt koster 17.000 kroner å utbedre.

— I tillegg utgjør dårlig veibane en betydelig trafikksikkerhetsrisiko, spesielt for mykere trafikanter som syklister og motorsyklister, hvor et fall kan få større konsekvenser enn rent materielle skader.

Han mener det er for vanskelig å vinne frem i slike saker.

— Ofte opplever folk å bli sendt mellom veieier og entreprenør, og kriteriene om at skaden skal være varslet og at veieier skal ha fått tid til å utbedre gjør at de færreste opplever å bli hørt. Vi har forståelse for at det må være noen terskler for at det skal være et erstatningsansvar, men vi mener regelverket praktiseres for strengt i dag, sier han.