Da en gjeng med Frogner-jenter slet med rus og skolefravær, tok bydelen grep. Nå har Sisterhood-prosjektet blitt en nasjonal modell

Sisterhood er banebrytende ungdomsarbeid med rot i Bydel Frogner. Så viktig er det at da NRK-serien SKAM vant 100.000 kroner, ga de pengene til prosjektet.

I 2005 hadde en gruppe ungdomskolejenter i Bydel Frogner utfordringer med vanskelige hjemmeforhold, skolefravær, rus og utagerende adferd.

Med penger fra Barne- og familiedepartementet iverksatte bydelen strakstiltak for å hjelpe jentene.

Tiltakene hentet inspirasjon fra det erfarne prosjektet United Sisters i Sverige, og ble tilpasset lokale forhold her. Strakstiltakene ble videreført og utvidet året etter som et ordentlig prosjekt, med mer langsiktige midler og eget navn: Sisterhood.

Resultatene er så gode at andre bydeler og kommuner får Frogners hjelp til å starte jentegrupper.

I dag lever Sisterhood i beste velgående i bydelen (selv om de fortsatt må søke om finansiering fra år til år), og har altså spredt seg utover. Det er et tiltak for alle unge jenter, uavhengig av bakgrunn.

— Å være ung jente er nok

Isabel Espinoza har det overordnede ansvaret for Sisterhood-prosjektet. I tillegg har hun tidligere ledet bydelens ungdomstjeneste, som Sisterhood er organisert under, og hun koordinerer bydelens SaLTo-arbeid for å forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge.

Med andre ord er hun godt rustet for jobben.

— Sisterhood handler om å gi rom for et fellesskap for jenter. Som ung jente kan man dessverre oppleve å ikke ha et fellesskap, sier hun.

Espinoza forklarer at prosjektet ikke har kriterier som bestemmer hvilke jenter som får delta. Jentene må ikke forklare at de opplever utfordringer fordi de kommer fra et visst miljø, eller en spesiell bakgrunn.

— Jeg tenker at det å være ung jente er nok, ikke sant, sier hun.

Sisterhood-jentenes mandagsmøter

Hver mandag samles en jentegruppe i Sisterhood-lokalene i Niels Juels gate 46. Der tas det opp temaer om det å være ung jente i dag, og hvordan det påvirker vennskap, familie, egen kropp, grensesetting, skoler og fremtidsdrømmer.

— Det kommer litt an på hvordan gruppedynamikken er. De får lov til å bestemme mye av tematikken man tar opp selv. I tillegg prøver man å kombinere det med metoder som er grunnleggende innen forebyggende arbeid, sier Espinoza.

Jentegruppen tar også del i aktiviteter som felles matlaging, workshops, yoga, utflukter og hytteturer.

Storesøstre

En annen sentral del av prosjektet er "storesøstre", jentecoacher som kan følge opp en spesifikk jente over lang tid.

Slik beskrives en jentecoach av Sisterhood:

"Har du masse tanker og følelser om livet som du har lyst å dele med noen som lytter? Lyst til å snakke med noen som er noen år eldre og som har opplevd hvordan livet kan være? Lyst på en storesøster som kun er der for deg? Da er kanskje en Sisterhood coach noe for deg."

De er jentenes personlige coach som skal lytte, støtte, motivere og gi innspill på utfordringer og gleder, og de er frivillige med et glødende engasjement. Som prosjektet selv formulerer det: "Jentecoachene jobber på ideell basis fordi de har lyst til å være sammen med deg!"

— Coachene blir en slags storesøster. De kan gjøre lekser sammen, dra på kino, ta seg en tur i parken, og alt mulig. Eller de blir en voksen person å snakke med, sier Espinoza.

Ensomme jenter får venner

Espinoza forteller at Sisterhood også har en ukentlig åpen kveld i samarbeid med Café Condio, som er navnet på Oslo Røde Kors Ressurssenter for ungdom på Majorstua. I tillegg tilbyr Sisterhood Ung Aktivitet, et treningstilbud i samarbeid med Friskis & Svettis på Majorstuen.

— Vi har flere eksempler på ensomme jenter som faktisk finner venner etter å ha vært med i en gruppe. Vi ser også koblinger hvor Sisterhood har bidratt til at jentene finner andre venner på fritiden. Og vi ser en veldig utvikling hos stille jenter, sier hun.

— Vi ser at det påvirker hvordan de relaterer seg til andre mennesker, fordi vi skaper rom for å være sammen. Bare det å sitte ned og spise sammen, det er mye å lære av det.

— Å skape bevisstgjøring om egne valg er grunnleggende i prosjektet. Og så er selvsagt det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet viktig.

Sprer seg i byen og landet rundt

I tillegg til å sørge for at Sisterhood lever videre i Bydel Frogner og at arbeidet som har blitt gjort de siste 11 årene blir godt ivaretatt, følger Espinzoa opp et nettverk av samarbeidspartnere. Sisterhood har en referansegruppe som følger prosjektet og fungerer som et rådgivende organ.

Det handler om samarbeid med andre kommunale virksomheter, og med frivillige organisasjoner som bidrar.

Det handler også om å følge opp andre bydeler – og til og med kommuner. Fra starten med en jentegruppe på Frogner i 2005, har Sisterhood nærmest blitt et landsomfattende nettverk av frittstående prosjekter med varierende grad av rådgivning og annen backup fra Frogners Sisterhood og Espinoza.

— La oss si at Bydel Alna har en jente som har behov for – og selv ønsker – en jentecoach. Da blir hun matchet med en coach av oss, forklarer Espinoza som eksempel.

Brotherhood

Sisterhood ble byomfattende allerede i 2007.

— Sisterhood har vokst seg veldig stort i løpet av 11 år. Det startet her og det er vi som er sekretariatet for arbeidet i Oslo.

— Vi opplever hele tiden stor pågang og interesse for prosjektet. Og vi vet at metodikken blir brukt i organisasjoner, bydeler og kommuner uten å nødvendigvis kalle det Sisterhood. Andre bydeler har for eksempel startet Brotherhood-grupper.

Har laget egen metodebok

Metoden er samlet i en egen metodebok som kom ut i 2010. Den er basert på erfaringene med prosjektet i Bydel Frogner, i tillegg til tidligere erfaringer høstet av prosjektet United Sisters i Sverige som ble nevnt innledningsvis.

Sisterhood på Frogner jobber med en revidert utgave som kommer i løpet av høsten.

— Det er allerede stor etterspørsel etter metoden. Den nåværende metodeboken er sendt ut i hele landet. Vi har fått forespørsler fra mange steder, inkludert langt i nord som Tromsø og Alta, om å holde gruppelederkurs, forteller Espinoza.

Metodeboken dekker for eksempel Sisterhoods anbefalinger om antallet jenter i en gruppe, typen øvelser (de bruker for eksempel mange vurderingsøvelser hvor jentene må ta stilling til et tema eller holdninger), hvor mange som bør lede en gruppe, tips til gruppelederen, mulige aktiviteter, hvordan gruppedynamikk fungerer, at en slik gruppe helst skal vare i minst et halvt år, og mye mer.

SKAM ga 100.000,-

Norske kvinners sanitetsforening, også kjent som Sanitetskvinnene, er en stor humanitær organisasjon som driver frivillig arbeid med vekt på kvinners helse og livsvilkår. En gang i året deler de ut hedersprisen Fredrikkeprisen, som inkluderer en pengegave på 100.000,- kroner.

I år gikk den til redaksjonen bak den banbebrytende NRK-serien SKAM. Men pengene er ikke til personlig bruk, og skal gå til et formål innen sanitetsforeningens arbeidsfelt som prisvinneren velger. SKAM valgte å gi pengene til Sisterhood.

— I samarbeid med sanitetskvinnene har vi bestemt at pengene skal brukes på Jentivalen 2017, en jentefestival vi arrangerer 27. og 28. oktober, sier Espinoza.

Og helt til slutt: Tenker du at Sisterhood passer for deg eller en du kjenner, enten som en av jentene eller som en av de som jobber med jentene? Da finner du litt praktisk informasjon i infoboksen i denne saken.