De to minaretene og hele fasaden til Moskéen i Åkebergveien 28 på Grønland skal pusses opp igjen i en lys, korallblå farge.

Den blå Moské i Åkebergveien 28 får sin opprinnelige, korallblå fasade tilbake

Moskéen er en av de få bygningene tilhørende muslimsk kultur og historie i Norge som er vernet av Byantikvaren. Nå skal får moskéen få sin opprinnelige, korallblå fasade tilbake.

Publisert

Den blå Moské på Grønland i Åkebergveien 28B er blant de få bygningene på byantikvarens gule liste som er tilknyttet muslimsk kultur og historie. Nå skal den verneverdige moskéen endelig få sin skinnende, korallblå fasade tilbake.

Verneverdig moské

Slik ser moskéen ut i dag.

Den blå Moskéen har et markant arkitektonisk uttrykk med en særegen opprinnelig fasadedekor, og en tydelig plassering i bybildet. Selve bygningen er fra 1995 og står allerede oppført på byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger, som en av de få formålsbygde moskéene i Oslo og Norge.

Moskéen, hvis egentlig navn er Central Jam-e-Mosque World Islamic Mission (WIM), har nå har satt i gang arbeidet med å planlegge bygningens rehabilitering.

Godkjent av byantikvaren

Rehabiliteringen er godkjent av byantikvaren, og arbeidene har planlagt byggestart våren 2021.

— Byggesøknaden er sendt inn, og vi regner med å få et vedtak nå innen jul eller rett ut på nyåret. Da vil vi kjøre ut anbudsprosessen, og satse på at vi inngår kontrakt med noen rett før påske.

— Selve rehabiliteringen vil forhåpentligvis starte rett etter påske, forteller Yasir Ahmed, kommunikasjonsrådgiver for WIM.

Historiske minareter

Fasadeflisene som er på moskéen idag er delvis falt ned ødelagt.

— De gamle flisene var ikke beregnet på norske forhold, så den nye fasaden vil bestå av solide plater med illustrasjoner av mønsteret til flisene. Vi vil også gjenopprette de to balkongene på toppen av minaretene, sier Ahmed og forteller at minareter er en viktig del av enhver moské.

— Dette er den første moskéen i Norge som faktisk fikk minareter, som er en klassisk og historisk del av alle moskéer, opprinnelig tatt i bruk til bønneinnkallelse. I dag benytter vi oss ikke av det, men det har fortsatt en viktig kulturhistorisk verdi, sier han.

Viktig for representasjon

Ahmed gleder seg over at fasaden endelig kan bli stående slik den var igjen.

— Akkurat nå ser moskéen ganske trist og sliten ut utenfra. Dette er hovedkontoret til moskéene som tilhører WIM, så det er fint at den får tilbake utseendet sitt.

— Samtidig er dette et bygg mange bruker i mediesaker som omtaler islam eller muslimer, så det er litt fint at vi får tilbake den flotte fasaden, sier han.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.

Powered by Labrador CMS