Tilskuddet skal brukes til å rehabilitere fasaden i bygården, samt maling av inngangsdører.

Murbygg fra 1853 på Sagene: – Her ligger historien tjukt i veggene. At folk bodde trangt i arbeiderboligen er det ingen tvil om

Den gul-listede murbygården i Sagveien 34-36 får nå pengestøtte fra Kulturminnefondet, slik at det blir tatt vare på. – Vi er stolte av å bo i en gammel murgård fra 1850-tallet.

Publisert

– Vi er bevisste på og stolte av at vi bor i en gammel murgård fra 1850-tallet som er gul-listet hos Byantikvaren. Derfor ønsker vi både for bygget og for området å holde dette i hevd, forteller beboer Eirik Lokna Nygård, fra Boligsameiet Sagveien 34-36.

Murbygget er en av byens aller første leiegårder og ble oppført i 1853 over tre etasjer på Sagene av handelsmann (eller høker som det het) Christian Olsen. Han fikk satt opp bygget som arbeiderbolig med tolv leiligheter, hver på ett rom og kjøkken. Bygget var den første leiegården i mur i området.

– At folk bodde trangt i arbeiderboligen er det ingen tvil om, forteller beboer Eirik Lokna Nygård.

Historien forteller at kun fire av de fastboende jobbet på Hjula Væverier, som var vanlig i området Her bodde flere mekaniske arbeidere. Disse hørte til de høyest lønnede industriarbeiderne. Ingen av hustruene jobbet utenfor hjemmet, noe som tyder på at beboerne ikke var blant de dårligst stilte.

Leilighetene ble slått sammen

I 1984 ble den gamle arbeiderboligen renovert. De små leilighetene ble slått sammen, og alle fikk lagt inn bad. I dag er det to leiligheter i hver etasje. Loftet ble samtidig innredet til boligformål.

For snart tre år siden gjennomførte sameiet en befaring med Murbyen Oslo, Da fikk de tilbakemeldinger på slitasjeskader som burde utbedres. – Utbedringene er en stor kostnad for et lite sameie, sier Lokna Nygård.

Sameiet søkte Kulturminnefondet om støtte og fikk bevilget 395.000 kroner. Et tiltak er å utbedre bruken av diffusjonstett maling, noe som kan føre til opphopning av fukt utsatte steder. Planen er å utføre jobben i løpet av våren 2022.

Et arbeidersamfunn

– Historien ligger tjukt i veggene i Sagveien. Det er naturlig for oss å gå inn med støtte her, sier direktør i Kulturminnefondet Simen Bjørgen.

– Arkitekturen fra 1853 er verdt å ta med seg videre i kulturmiljøet på Sagene, fordi den viser frem arbeidersamfunnet slik det var, og i dag er det fortsatt boliger, noe som er viktig for å holde bygget ved like.

Også Myklegardsgate 3 har fått støtte av Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet er et tilbud til eiere som vil sette sine kulturmiljøer i stand. Søknadene behandles hele året, og det er ingen søknadsfrist.

Kulturminnefondets ramme var på 136 millioner kroner i 2021. I fjor fikk Kulturminnefondet over 2000 søknader, noe som er ny rekord.

Powered by Labrador CMS