Nye eiere nektes å gjøre om den gamle Kampen-butikken til bolig: - Viktig del av byens identitet

Thora og Hans Halvorsen flyttet til Kampen rundt 1860. Thora begynte å koke store mengder mat som paret solgte til arbeidere, skriver Kampen historielag på sin nettside.

Matsalget må ha gått bra, for i 1877 kjøpte Halvorsen-paret hjørnegården i Skedsmogata 1. To år senere åpnet de en "moderne" kolonialforretning i 1. etasje.

• Les også: Stanser omgjøring av butikklokaler på Rodeløkka til boliger: - Viktig del av byens historie og identitet

Preget av forfall

Helt frem til 1985 var det dagligvarehandel på hjørnet av Skedsmogata og Norderhovgata. Så ble det brukthandel som ble drevet frem til 2018.

Fortsatt eksisterer butikklokalene, selv om både de og resten av bygården er preget av forfall og behov for rehabilitering.

Det ønsker nye eiere å gjøre noe med. I tillegg til omfattende rehabilitering av bakgården og hele bygården, ønsker eierne også å gjøre om de gamle butikklokalene til bolig.

— Omfang av bolig- og næringsdel har vært endret over tid og etter behov, men tett sammenkoblet, blant annet med tilgang til butikkens arealer via boligens trapperom, skriver Rebuilding arkitekter på vegne av de nye eierne av Skedsmogata 1.

Står på Gul liste

— Dagens planløsning med bolig- og næringsdel vevet samme er utdatert og utidsmessig, heter det i søknaden om å få endret butikklokalene til bolig.

Men den bruksendringen sier nå plan- og bygningsetaten (PBE) foreløpig nei til gjennom et såkalt midlertidig forbud mot tiltak.

Porschen vinglet inn i Operatunnelen. Men artisten i 50-årene blånekter for ruskjøring

Hjørnegården ved Skedsmogata og Norderhovgata står oppført på Byantikvarens Gul liste over verneverdige bygg i Oslo. 

Med PBEs midlertidig forbud mot tiltak betyr det at eierne må utsette alle former for omgjøring og rehabilitering av bygget, også de tiltak som ikke er søknadspliktige.

PBE begrunner det midlertidig forbudet med at byens små butikklokaler på gateplan bør bevares.

Må vente i fire år

— Små næringslokaler av denne typen skaper kontakt mellom ute og inne, er trygghetsskapende, og er en viktig del av byens identitet, preg oghistorie, skriver PBE.

100 bildeglimt fra prideparaden – gjenopplev høydepunktene

— Vi mener lokalene er verdifulle som sosiale møteplasser, som lokaler for små bedrifterog butikker, og at de bidrar til funksjonsblanding og byliv, påpeker etaten i begrunnelsen for det midlertidige forbudet.

Dermed ligger alt an til at de nye eierne av Skedsmogata 1 må vente opp til fire år før de kan få gjort om butikklokalene til bolig.

Et midlertidig forbud mot tiltak varer nemlig i inntil fire år, men kan i særlige tilfeller forlenges. I løpetav disse fire årene må kommunen vedta en ny plan for området, hvis ikke faller forbudet bort.