25.500 innvandrere og deres barn født i Norge testet positivt fra mars i fjor til 21. januar 2021, skriver Aftenposten.
Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB
Mer direkte kontakt gjør smittevernet bedre i innvandrermiljøer. Men smittetrykket er fremdeles høyest for innvandrere
Forrige uke var seks av ti nye koronapasienter på sykehus født i utlandet. Det var også fire av ti av alle som fikk bekreftet smitte, viser ukerapporten til Folkehelseinstituttet.
I tillegg har Folkehelseistituttet (FHI) for første gang lagt fram tall som viser at norskfødte med mødre født i utlandet er overrepresentert på smittestatistikken. Rapporten omfatter personer under 65 år.
25.500 innvandrere og deres barn født i Norge testet positivt fra mars i fjor til 21. januar 2021, skriver Aftenposten. Det er 45,7 prosent av alle som er smittet i Norge hvor fødeland er kjent.
Les også: Smitten på vei ned i Oslo. 65 smittede siste døgn
Også flere sykehusinnleggelser
Hardest rammet er pakistanske, somaliske, irakiske og tyrkiske miljøer. Selv når man justerer for alder, kjønn, bosted og yrke er tendensen tydelig. Her er andelen smittede mellom åtte og ti ganger høyere enn for resten av befolkningen, ifølge avisen.
Andelen som har blitt lagt inn på sykehus med covid-19, er også høyere i gruppen som har utenlandsfødte foreldre.
Dette er imidlertid en ung befolkningsgruppe, og tallet er så lavt (73 innlagte) at det er vanskelig å si noe om fordeling etter foreldrenes fødeland, ifølge rapporten fra FHIs beredskapsregister BeredtC19.
Har ikke sett på boforhold
Forskerne bak rapporten understreker at de ikke har hatt tilgang til opplysninger om inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. De har heller ikke hatt opplysninger om bevegelsesmønster, foreldrenes språkferdigheter, helsekompetanse, sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte.
Mer målrettet
Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR har sett på erfaringer med informasjonstiltak nasjonalt og lokalt. De har spesielt undersøkt tiltak overfor innvandrere i bydel Gamle Oslo og bydel Bjerke i Oslo.
De forsøker også å identifisere miljøer man ikke har nådd godt nok fram til, og foreslå hva som bør gjøres for å nå dem i fremtiden. Hovedrapporten blir publisert i midten av mars.
Foreløpige funn viser at informasjonen ble mer målrettet i løpet av høsten i fjor da myndighetene tok i bruk mer direkte kommunikasjon.
– Rapporten viser at direkte kommunikasjon fra lokale ressurspersoner har betydning for å spre informasjon til personer med innvandrerbakgrunn, sier Libe Rieber-Mohn, direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som har bestilt rapporten.
