Huset var så prangende at det ble kalt Forbrydelsen. Her er en guide til noen av Frogners mest ærverdige villaer

Hvis man er rik så er jo halve gleden å kunne vise frem rikdommen, og det er det ikke bare Røkke og Gjelsten som har gjort.

Forrige uke arrangerte Norsk Maritimt Museum en vandring blant de spektakulære "jobbetidsvillaene" på Frogner, med Lars Roede, arkitekt og tidligere leder av Oslo bymuseum, som velinformert guide. VårtOslo ble med på turen.

Frogner var på landet

"Jobbetiden" var en periode rundt første verdenskrig da nordmenn spekulerte i at aksjekursene skulle stige. Mange tjente store penger i shipping, og det var ofte raske fortjenester. Nordmenn visst å bruke penger, og en måte å gjøre dette på var ved å kjøpe flotte hus, tegnet av anerkjente arkitekter.

Mange av disse lå på Frogner. Området har navnet sitt etter Frogner Hovedgård, som ble en del av Kristiania i 1887. I begynnelsen av 1900-tallet, var området ennå landlig, men fortsatt nærme byen. Derfor var tomteprisene høye – akkurat som i dag. Men arbeidskraften var billig på grunn av de store forskjellene mellom de rike og alle de andre.

Her er noen av villaene som ble oppført i denne tiden:

1. Brydevillaen – også kalt "Forbrydelsen"

Det beste, men kanskje også grelleste eksempelet på "jobbetidsvillaene" er den såkalte Brydevillaen i Kristinelundveien 22-24. Denne okkuperte ikke mindre enn tre adresser og ble oppført for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde fra Sandefjord.

Fasaden ut mot Halvdan Svartes gate minner om et skip. Og her var det ikke spart på noe: Huset ble da også kalt for Forbrydelsen, med tanke på at pengene tjent i jobbetiden rundt første verdenskrig nok ikke bestandig var tjent på etisk vis. Det gjaldt nok mange skipsredere i denne tiden.

Dessverre fikk navnet ekstra aktualitet under andre verdenskrig. Da var det nemlig sete for SS-domstolen, og 55 dødsdommer skal ha blitt avsagt her – blant annet dommene over Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, etter den såkalte «melkestreiken».

Etter hvert fikk skipsreder Bryde økonomiske problemer og måtte selge huset. Etter dette var villaen en kort tid kinesisk legasjon, før skipsreder Ludvig Braathen kjøpte villaen rett før andre verdenskrig – men måtte se den rekvirert av Gestapo og SS.

Etter krigen fikk Braathen huset tilbake og bodde her. Senere ble eiendommen kjøpt av Nordisk Skipsrederforening – et advokatfirma som arbeider med rederisaker. De har i stor grad bevart interiøret som det var, med store peiser, statuer og søyler. Huset har mange flotte detaljer i hva man kan kalle «bollebarokk».

2. Villa Otium

Et hus som ikke direkte tilhører jobbetiden er Villa Otium. I dag er villaen den amerikanske ambassadørens residens.

Huset ble bygget av Hans Olsen, som kan man karakterisere som en oppkomling. Olsen dro ut i verden for å søke lykken, som han fant i St. Petersburg – i form av oljeselskapet Naftaproductions AB, som var eiet av brødrene Nobel, nevøer av Alfred Nobel.

Olsen befestet ytterligere sin posisjon ved å gifte seg med Esther Wilhelmina Nobel, datter av den ene Nobel-broren. I 1908 var han usikker på Russlands fremtid – med rette kan man vel si – så han solgte seg ut av firmaet og flyttet til Kristiania.

Med så mye penger som han hadde, må han jo bo standsmessig! Derfor kjøpte han løkken som het Otium og lyste ut en arkitektkonkurranse. Henrik Bull vant denne og tegnet huset som står der i dag. Det var ferdig i 1912, og som sådan ikke helt «jobbetidsvilla». Vår guide karakteriserte den som nordisk nybarokk, men også med trekk fra amerikanske og britiske villaer.

Hans Olsen og kona bodde ikke her så lenge: I 1924 solgte de villaen til USA som ambassadørbolig, og det sies at det var den dyreste eiendommen USA hadde kjøpt til dette formålet. Olsen og kona flyttet til Stockholm og gjorde bokstavelig talt svensker av seg.

Barry B. White var amerikansk ambassadør i Norge fra 2009 til 2013 og hadde stor interesse av eiendommen. Han fikk gjort mange oppgraderinger, spesielt i hageområdet.

3. Villa Kristinelund – gav navn til veien

Kristinelundveien er en av Oslos flotteste, og i hvert fall dyreste, adresser. Navnet har den fått etter Kristinelund – universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keysers sommervilla.

Oppført i 1838, ved arkitekt Christian H. Grosch, ligger villaen flott på toppen av veien, og har også en utsiktsplattform. Navnet fikk den etter universitetsbibliotekarens mor, Kristine Margrethe Wangensten, og den gang villaen ble satt opp, var området langt ute på landet.

4. Ikke fullt så voldsomt – familien Fearnleys villaer

Litt lenger ned i Kristinelundveien finner vi et litt mer dempet produkt av jobbetiden – Nils Olav Young Fearnleys hus i Kristinelundveien 20. Tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide, og karakterisert som nybarokk. Inne er det bjelker i taket og store peiser – dette var lenge før energiøkonomiseringens dager.

Og litt lenger ned mot Bygdøy Allé finner vi skipsreder Thomas Fearnleys hus fra 1915. Huset er tegnet av Henriks Bull, som også tegnet Villa Otium. Huset er litt mer beskjedent enn brorens, og litt mer tilbaketrukket fra veien. Terboven hadde sin residens her under krigen, og i dag er det eiet av den kinesiske ambassade.

5. Polens og Bosnias ambassade

I krysset ved Bygdøy Allé og Drammensveien finner vi to flotte villaer: Polens ambassade og Bosnias ambassade. Husene ser så like ut i utformingen at man skulle tro at de var oppført sammen. Men det er de ikke – de er tegnet av to forskjellige arkitekter.

Nåværende Polens ambassade ble oppført for Grosserer Christian Strøm (Steen og Strøm) i 1917, og tegnet av arkitekt Herman Major Backer, mens Bosnias er tegnet av Erik Glosimodt. Sistnevnte hus skal ifølge Oslo Byleksikon også være bygget for Grosserer Strøm, men om det stemmer eller ikke, har vi ikke klart å finne ut.

• LES OGSÅ: Hageentusiast mener villaeierne ved Josefines gate skjemmer ut området
• LES OGSÅ: Presteboligen i Stensparken skal settes i stand for 26 millioner, og blir ungdomshus. – En gledens dag!

6. Ivar Ans "slott"

Så har vi Villaen på hjørnet av Frederik Stangs gate og Bygdøy Allé, som opprinnelig ble bygget for skipsreder Ivar An Christensen fra Mandal. Han etablerte seg først i Haugesund før han kom til Kristiania i 1912. Huset er bygget som et slott, med to sidefløyer, og er visstnok Norges første hus med innvendig svømmebasseng. Slottet er tegnet av Arnstein Arneberg og Erik Andersen.

Christensen døde i 1934, men familien bodde i huset til krigen var over. Barnebarnet til Christensen er Vibeke Sæther, kjent fra barne-tv. Hun vokste opp her og kunne fortelle om hvordan det var å bo i et slikt herskapshus.

Det fortsatte med shipping i huset da rederiet Olsen og Ugelstad kjøpte det i 1950. Senere har det vært mange forskjellige eiere, som Findus, Røde Kors og Hegnar, før det nå har blitt hovedkontor for Petter Stordalens Choice-hoteller.

7. Konsul Hans Halvorsens hus

Thomas Heftyes gate 3 er i dag den finske ambassadørs residens. Huset ble bygget i 1916 for konsul Hans Halvorsen, med Arnstein Arneberg som arkitekt. Guide Lars Roede karakteriserer det som et «svensk» renessanseslott med detaljer fra Austrått og Rosendal. Intet mindre!

Konsul Halvorsen var vinhandler og Vinmonopolets første direktør. Han hadde sin betydning under krigen – i 1940 dannet han «Kretsen», som senere ble til Hjemmefronten. Etter hvert gjorde Gestapo det såpass utrivelig at konsulen flyktet til Sverige

• Dette er en artikkel i serien Klassikere til glede for nye lesere, populære saker vi publiserte for lenge siden som fortjener å nå enda flere. Denne klassikeren ble først publisert 5. oktober 2017.