Illustrasjonsfoto

– Brukerundersøkelsen på sykehjemmene forteller ikke hele historien

Helseetatens brukerundersøkelse har hatt store svakheter og kan gi et et galt inntrykk av tilstanden på byens sykehjem, mener den erfarne hjelpepleieren Stig Berntsen.

Årlig måler helseetaten i Oslo kvaliteten på sine tilbud gjennom brukerundersøkelsen. Her får pasienter og pårørende gi sin dom over tilbudet fra etaten.

Årets undersøkelse tilsier at Oslo-folk blir stadig mer fornøyde med tilbudet. Nå viser det seg at undersøkelsen kanskje ikke er like representativ som det helseetaten hevder.

— Denne undersøkelsen har mange svakheter og gir ikke et riktig bilde av tingenes tilstand. Generelt føler jeg at sykehjemmene kommer uforholdsmessig godt ut på sånne undersøkelser, og at de ikke er et godt måleinstrument, sier hjelpepleier Stig Berntsen til VårtOslo.

Berntsen har lang erfaring fra Oslos sykehjem og jobber nå som hjelpepleier ved Aker sykehus.

— For at ingen skal misforstå – det er svært mange flinke helsearbeidere på byens sykehjem. Begrensingen ligger i lav bemanning og en etatsledelse som har vist seg uegnet til jobben, sier Berntsen.

stig berntsen- sykehjem
Stig Berntsen. Foto: Privat

 — Helseetaten plukker ut deltagerne
Berntsen kjenner ikke direkte til årets undersøkelse, men påpeker at tidligere undersøkelser har blitt gjennomført ved at sykehjemmene selv har plukket ut hvilke beboere som kunne delta i undersøkelsen.

— Når det gjelder beboerne så er det jo sånn at sykehjemmene selv tidligere plukket ut hvilke brukere som skulle delta. Det ligger da i kortene at de valgte dem som de trodde ville uttrykke seg positivt, sier han.

Berntsen er heller ikke imponert over valget av pårørende som deltok i undersøkelsen.

— Når det gjelder pårørende så har det tidligere vært et markant øst/vest-skille hvor sykehjemmene på vestkanten kommer markant dårligere ut, sier hjelpepleieren.

Høyere krav på vestkanten
Berntsen mener at den store forskjellen mellom pårørende på øst- og vestkanten kan skyldes at pårørende på vestkanten har mye større forventninger til tilbudet enn de på østkanten.

— Jeg tenker at det har en sammenheng med at du på vestkanten har pårørende med høyere forventninger og som er vant til å stille krav. Eller så er mange pårørende utslitte etter å ha tatt seg av sine egne, og dermed bare veldig glade for at deres nærmeste har fått en plass, sier han.

Berntsen tror også alderen hos de pårørende spiller en stor rolle. Han mener at eldre pårørende gjerne har vanskeligere for å komme med kritikk.

—  Videre er det i mange tilfeller en gammel ektefelle som er nærmeste pårørende. De kommer jo fra en generasjon som er opptatt av å ikke skulle klage, sier han.

To separate undersøkelser
Helseetaten opplyser til VårtOslo at de gjennomfører to separate undersøkelser for å måle kvaliteten på sykehjemmene. En spørreundersøkelse for pårørende og en intervjuundersøkelse blant beboerne på sykehjemmene.

— Vi har valgt å legge om fra en spørreundersøkelse til en intervjuundersøkelse blant beboerne, da vi tidligere har sett at det har bydd på problemer å presentere beboerne, og da spesielt demente beboere, med en spørreundersøkelse, sier seksjonssjef for kvalitetsmåling og epidemiologi i helseetaten, Heidi Kalkvik.

Foto: Akershus universitetssykehus
Foto: Akershus universitetssykehus

Kalkvik mener disse undersøkelse nå utfyller hverandre på en god måte.

— Vi føler at disse undersøkelsene nå både gir informasjon som kan analyseres matematisk og tilbakemeldinger som går litt mer i dybden, sier hun.

— Utfordrende å velge ut beboere
Seksjonssjefen avviser at helseetaten velger ut beboerne som får være med i undersøkelsen, men hun understreker at det ofte kan være vanskelig å skaffe nok deltagere til at beboerundersøkelsene blir representative for institusjonen.

— Vi har laget en mal som skal gjelde for sykehjemmenes valg av beboere til intervjuene. Dette gjør vi for å forsikre oss om at sykehjemmene ikke selv velger ut hvilke beboere som skal delta, understreker hun.’

Undersøkelser kan ikke fange opp alt
Kalkvik er enig med kritikken fra Berntsen når det gjelder poenget med at en slik undersøkelse ikke vil vise det fulle og hele bildet av tilstanden ved byens sykehjem.

— Slike undersøkelser vil aldri klare å fange opp alt. Kvalitetsmålingssystemet består derfor også av andre elementer. Kvalitet er også koblet til forventninger og ulike behov og ønsker for den enkelte. Brukerundersøkelser er temperaturmålinger på det tidspunktet de gjennomføres og er ingen «fasit» på kvaliteten.

Hun understreker at formålet med denne undersøkelsen først og fremst er å skaffe informasjon slik at etaten kontinuerlig kan forbedre forholdene ved byens sykehjem.

— Hovedformålet med slike undersøkelser er at sykehjemmene kan bruke de til å jobbe kontinuerlig med sitt kvalitetsforbedringsarbeid og å få en status på det gjeldende tidspunktet, avslutter hun.

 

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer