Solvår (70) og Brit (73) fra Kampen: – Vi er «konekone» vi!

Bakgrunnen for filmen «Gammel og skeiv» er at mange eldre skeive har erfart å ikke bli møtt av andre på en inkluderende måte på grunn av legningen sin. De er urolige for hva som skal skje om de blir avhengig av eldreomsorg. Da er det mange som velger å skjule legningen sin, og går «inn i skapet» igjen.

Filmen handler om hvordan det var å vokse opp i en tid hvor skeive fremdeles var kriminelle - og hvordan det er å bli eldre som skeiv i Norge. Den er laget som et samarbeid mellom FRI, Kirkens Bymisjon og Zacapa Film og realisert med støtte fra Stiftelsen Dam og Extrastiftelsen.

• Les også: Brit (71) og Solvår (68) bor sammen i omsorgsbolig på Kampen: – Lettere å stå frem som skeiv i dag

Ikke bare A4-mennesker

Brit Lie er en av hovedpersonene som viser kjærligheten sin i filmen.

– Det var jo litt rart til å begynne med. Jeg har aldri likt å bli fotografert. Før så smilte jeg aldri på bilder eller noen ting. Men da de først begynte å filme, gikk det jo greit.

Filmen viser eldre skeives utfordringer og bekymringer i møte med helsevesenet. Solvår Foss har tanker om hvorfor hun ble med.

– Det er noe med det at helsepersonell og andre skal kunne vite det at det ikke bare finnes A4-mennesker. Vi kan bli glade i den vi blir glade i, uansett om det er en mann eller dame. Det syntes jeg var viktig å vise.

Lukker seg inn i skapet igjen

Det er en utfordring at eldre skeive bekymrer seg for å bli avhengig av helsehjelp. – De er redde for å få reaksjoner. Sånn er det fortsatt for noen, sier Brit.

– Og det er jo synd at det skal være sånn. Selv kjenner jeg folk som aldri har fortalt fastlegen at de bor med en av samme kjønn. Det blir jo litt feil, når man er så gammel som vi er nå. At man på en måte skal lukke seg inn i skapet, fordi man ikke tør å vise fram hvem man er. Selv har jeg alltid vært åpen om at det er Brit som er min nærmeste pårørende, overfor sykehus og lege. Som da jeg var på sykehuset nylig og ble operert for brystkreft, så spurte legen meg: «Hva synes mannen din om dette da?». «Ikke mannen min da, kona mi», svarte jeg. «Åja, ja, det var sånn det var!», svarer legen da, forteller Solvår.

– Litt trist

De to har vært kjærester i 22 år.

– For 22 år siden var vi mer forsiktige, da vi gikk i byen for eksempel. Jeg synes det er lettere i dag. Vi trenger ikke være så forsiktige lenger når folk spør. Vi får jo stadig spørsmål når vi er rundt omkring: «Er dere søstre?» Nå svarer vi: «Å, nei, vi er konekone, vi!». «Åååja», svarer de da, forteller Brit.

De opplever at det har blitt større aksept for ulikhet – også når det gjelder valg av partner – i løpet av disse årene.

– Derfor er det jo litt trist at det er så mange eldre som går inn i skapet igjen, slik det snakkes om i filmen. Det er så viktig at man kan få lov til å snakke om og vise hvem man er, sier Solvår.

– Hold deg til jenter du

Brit forteller en historie: – Jeg og mamma bodde sammen med bestefar. En dag sa han: «Brit, kan du komme inn på kjøkkenet litt, så kan vi ta en prat?». Jeg setter meg ned, også sier han: «Disse pinglete guttene du er i lag med, Brit… Hold deg til jenter du». En tid etterpå flytter jeg til Oslo og blir sammen med en der som jeg tar med hjem. Hun hjalp bestefar ute på gården og satt og prata og glisa med ham på kjøkkenet. Da vi dro inn til byen, så klappa han meg på skuldra: «Hva var det jeg sa, Brit?».

Solvår har hørt historien mange ganger: – Og nå blir du altså 73 år, Brit, så da det skjedde var du 26! Han var forut for sin tid, bestefaren din.

– Ikke så gæli likevel

– Deres beste råd for å ta vare på kjærligheten er følgende:

– Det er å ha respekt for hverandre. Jeg har alltid sagt: Hvorfor kan ikke folk være mer ålreite med hverandre? Vi kommer lengst med å bare være snille med hverandre, sier Solvår.

De to håper at filmen «Gammel og skeiv» håper filmen blir sett av så mange som mulig.

Da lærer de litt. Og får med seg litt om at det er ikke så gæli allikevel, sier Brit.

Solvår samtykker: – Så får de et lite innblikk i hvordan livet er for oss som er såkalte skeive.

NB: Denne saken ble først publisert i Kirkens Bymisjons magasin, Magasinet BY.